VINNERNE PÅ MONT VENTOUX

Dette er Tour de France etappevinnerne på Mont Ventoux.

Tekst: Marcus Liebold. Foto: Cor Vos.

13. juli 1958: Charly Gaul (LUXEMBOURG)

18. etappe fra Bédoin – 21,5 km individuell tempo

«Ikke glem at jeg er slakter av yrke. Jeg skal flå deg, Bobet!» Den kun 1,73 meter høye og 64 kilo lette Charly Gaul er fremdeles illsint. I Giro d’Italia året før har franskmannen Louison Bobet utnyttet en tissepause til den luxembourgske klatreren for å rykke fra motstanderen sin og slå han i sammendraget. Nå i 1958 er tiden inne for hevn. På tempoen opp til Mont Ventoux innhenter Gaul først konkurrenten sin, før han sykler ved siden av ham i det som føles som en evighet. Gaul mønstrer Bobet med nedverdigende blikk. «Jeg kan slå deg når som helst.» Gaul stikker fra franskmannen og vinner både etappen og Touren det året.

6. juli 1965: Raymond Poulidor (FRANKRIKE)

14. etappe fra Montpellier – 173 km fellesstart

Frankrikes «evige toer», Raymond Poulidor, feirer en sjelden triumf på toppen av Mont Ventoux. Ti kilometer fra mål rykker den franske klatreren fra sin argeste konkurrent i sammendraget, den unge Felice Gimondi. Italieneren ser ut til å kollapse på vei til toppen, men henter seg inn igjen og forsvarer den gule ledertrøyen med liten margin. I Paris blir Poulidor, hvem hadde trodd det, nummer to bak Gimondi. Likevel hylles «Poupou» for seieren på Mont Ventoux den dag i dag.

10. juli 1970: Eddy Merckx (BELGIA)

14. etappe fra Gap – 170 km fellesstart

Til og med «kannibalen» viser menneskelige trekk. Med skjelvende bein og fullstendig sluttkjørt står Eddy Merck på toppen av Mont Ventoux og gisper etter luft. Den stekende sola har nok en gang forvandlet fjellets siste parti til et ørkenlandskap. «Beklager, jeg orker ikke mer», stønner belgieren, før han får på oksygenmaske, og blir kjørt bort til hotellet i ambulanse.

13. juli 1972: Bernard Thévenet (FRANKRIKE)

11. etappe fra Carnon-Plage – 207 km fellesstart

Det er et eneste stort mirakel at franske Bernard Thévenet fremdeles er med i Tour de France denne 13. juli. Noen dager i forveien har han trynet i Pyreneene, pådratt seg en kraftig hjernerystelse og mistet hukommelsen en stund. Men på vei opp Mont Ventoux husker han plutselig kallenavnet sitt. «Jegeren» Thévenet jakter på kannibalen Eddy Merckx, kjører fra belgieren og vinner en legendarisk seier.

19. juli 1987: Jean-François Bernard (FRANKRIKE)

18. etappe fra Carpentras – 36,5 km individuell tempo

Fem dager etter at Dag Otto Lauritzen som første nordmann har vunnet en etappe i Tour de France, venter en nådeløs bakketempo på rytterne. Som eneste syklist bruker franskmannen Jean-François Bernard en temposykkel på de innledende kilometere opp til Mont Ventoux, før han etter hvert skifter til en lettere klatresykkel. Den tidligere Tour de France vinneren Bernard Hinault har tipset sin landsmann om å kjøre på en 39x19 girutveksling. Bernard nærmest visper mot toppen, mens norske Dag Otto Lauritzen derimot får muskelbrist på vei opp fjellet.

13. juli 2000: Marco Pantani (ITALIA)

12. etappe fra Carpentras – 149 km fellesstart

Marco Pantani har lagt ut på et imponerende solobrudd opp Mont Ventoux. Lenge ser det ut til at «piraten» vil vinne etappen, men så angriper dominatoren Lance Armstrong og tetter luken til italieneren. Både Pantani og Armstrong spurter inn i den siste kneiken mot mål, men så stopper amerikaneren plutselig opp og overlater seieren til Pantani. Gave eller fadese? Armstrong angrer senere, Pantani derimot blir fortsatt hyllet for bragden.

21. juli 2002: Richard Virenque (FRANKRIKE)

14. etappe fra Lodève – 221 km fellesstart

Etter snaue seks timer i sadelen, krysser Richard Virenque mållinjen på Mont Ventoux og peker mot himmelen. Den franske klatrespesialisten, som året i forveien var utestengt på grunn av doping, er bokstavelig talt tilbake på toppen. I hele dag har Virenque syklet i en elleve mann sterk utbrytergruppe, før han ni kilometer fra mål takker for seg og klatrer alene mot toppen. Lenger ned i fjellet demonterer amerikaneren Lance Armstrong konkurrentene sine i vanlig stil, men må ta til takke med tredjeplassen. Både Virenque og Armstrong er dopet til hårspissene.

25. juli 2009: Juan Manuel Gárate (SPANIA)

20. etappe fra Montélimar – 167 km fellesstart

Den tyske tempokongen Tony Martin overrasker hele verden med sin prestasjon på Tourens nest siste dag. I første gir ruller «Der Panzerwagen» ustoppelig oppover fjellet, og gir heller ikke opp når bruddkameraten Juan Manuel Gárate angriper tyskeren med bare én kilometer til mål. I den siste kneiken derimot tar tyskernes krefter slutt. Gárate legger noen få meter mellom seg og Martin og vinner etappen. Rabobank-rytteren blir den første spanjolen i historien som triumferer på Mont Ventoux.

14. juli 2013: Chris Froome (STORBRITANNIA)

15. etappe fra Givors – 242,5 km fellesstart

Den franske nasjonaldagen i 2013 skal feires med en Tour de France etappe utenom det vanlige. Det er ikke nok med tøffe 242 kilometer, men monsteretappen skal avsluttes på Mont Ventoux i tillegg. Nairo Quintana ligger i front og jakter på en prestisjefull seier, før Chris Froome støter seg opp til kolombianeren. Med vill tråkkfrekvens spurter den hvite kenyaneren til målstreken, og lar Quintana se ut som en statist. Det er på Mont Ventoux Chris Froome legger grunnmuren til sin første sammenlagtseier i Tour de France.

14. juli 2016: Thomas De Gendt (BELGIA)

12. etappe fra Montpellier – 178 km fellesstart (etappen ble forkortet og endte på Chalet Reynard 6 km fra toppen)

Belgieren Thomas De Gendt sikrer seg en historisk seier etter å ha ristet av seg den ene etter den andre rytteren av det opprinnelige trettenmannsbruddet. I sterk motvind spurter De Gendt over målstreken, som på grunn av værforholdene har blitt flyttet fra toppen på Mont Ventoux og ned til Chalet Reynard. Det er faktisk bekymringene over å havne utenfor tidslimiten, som er årsaken til at belgieren går i brudd på etappen. På en dag der Chris Froome i gul ledertrøye løper opp fjellet, går etappeseieren til bruddkongen Thomas De Gendt nesten i glemmeboka.