FLANDRIEN

View Original

SPORTSDIREKTØREN

Å få ut rytternes maksimale potensiale i sykkelritt er sportsdirektørens fremste oppgave. Rollen krever taktisk forståelse, praktisk ritterfaring og evnen til å lede.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

Stig Kristiansen tar en bit av sjokoladekaka som han nettopp har fått servert av de små, bunadskledde barna. Det er en time igjen til start på etappen. Sportsdirektøren i Uno-X har tid til å prate med journalistene, mens han venter på at rytterne hans kommer tilbake fra innskrivingen.

Hvis du har gjort jobben din i forkant, så er ikke løpsdagene de mest krevende eller de mest stressende. Det blir lange dager, fordi vi kommer sent i mål, men alt av logistikk er blitt tatt hånd om på forhånd. Veldig mye av bakgrunnsjobben gjøres i ukene i forveien. Vi bruker hele vinteren på å planlegge alle løpene, forteller han.

Kristiansen er lagets første sportsdirektør i Tour of Norway. Det er hans ansvar å sørge for at rytterne presterer og når de sportslige målsetninger som laget har definert i forkant av rittet. Løpet på hjemmebane er en viktig milepæl, men rollen som sportslig ansvarlig krever at Kristiansen samtidig må tenke helhetlig og se sesongen under ett. Han forteller om jobben med å utvikle en løpskalender som strekker seg fra mars til oktober.

Vi startet i november med å søke på en mengde løp. Vi søkte på alle løp som vi syns var interessante og litt til, fordi det finnes en del ritt som vi får avslag fra. Noen ritt må vi betale for å være med på, så økonomiske midler er en viktig forutsetning i prosessen. Til slutt hadde vi et program på 180 løpsdager, før vi satte to føtter i bakken og skjønte at det ville ta livet av rytterne våre lenge før NM. Så begynte vi å sile det ned til 120 dager og lagde en skreddersydd løpskalender for alle våre seksten ryttere, sier han.

Selv om sykling er en lagidrett blir hver og en utøver trent separat og får individuell oppfølging. I motsetning til et fotballag finnes det derfor ikke bare én trener, men en rekke forskjellige aktører som alle trenger å bli involvert i løpsplanleggingen.

Det er tett samarbeid med de respektive trenerne og vi går mange runder for å finne ut hva som er best for utøverne. Trenerne får årskalenderne tilsendt og kan uttale seg om det er nok tid til trening, når det passer best med konkurranser og på hvilke tidspunkter rytterne kan hjelpe laget. Vi reiser ikke rundt i Europa og setter på startnummer uten mål og mening, påpeker Kristiansen.

Erik Resell kommer trillende fra innskrivingen og blir omringet av media for intervjuer. Uno-X-rytteren i den hvite ungdomstrøya er et godt eksempel for at lagets strategi om å utvikle utøverne over tid og matche dem forsiktig fungerer. Kristiansen smiler fornøyd, før han utdyper lagfilosofien i Uno-X.

Vi har ganske greit spenn på rytterne i laget, og må passe på at også siste mann føler at han strekker til. En del av rittene vi sykler, er for å utvikle rytterne våre i det lange løp. Noen ritt vet vi at vi kan vinne, i andre igjen møter vi bra med motstand og får kjørt oss skikkelig hardt, men det er bra, sier Kristiansen.

Jeg er mest stolt av at vi har ungdomstrøya her, samtidig som vi har seks mann som parallelt kjører etapperitt i Frankrike. En rytter som Tobias Foss hadde uten tvil skapt oppmerksomhet for oss her i Norge, men vi mener at han profiterer mest av å sykle U23-ritt i Frankrike. Vår fremste prioritet er det som er best for rytterne, forklarer han.

Når rittplanen for sesongen er satt og avstemt mot trenerne, ser lagledelsen i Uno-X på logistikken rundt rittene. I samarbeid med sportslig leder må det utarbeides reiseplaner, flybilletter må bookes og støttepersonell må tildeles de enkelte løp.

Vi ser på hvor mange ansatte vi trenger for å kjøre et ritt. Hvor mange biler vi må ha. I de fleste ritt ønsker vi å stille med buss, så da må vi ha bussjåfør. Vi får ofte spørsmål om det er nødvendig med lagbuss på nivået vi sykler på. Men bussen har jo en konkret funksjon. Sykkel er hardt, og jo fortere våre ryttere får dusjet og spist, desto bedre er det for restitusjonen. Kurt Asle kommer fra seksten år i WorldTouren og med en masse erfaring. Han vet jo at det fungerer bedre med buss enn et minimumsopplegg, sier han.

Først når det komplekse puslespillet av transport og bemanning er på plass, kan Uno-X sin sportsdirektør jobbe med de idrettslige aspekter til et sykkelritt. Det er i analysen av rammene rundt et ritt han får bruk for spisskompetansen sin.

Den spesifikke løpsforberedelsen går ut på å se på løypeprofiler og lage GPX-filer. I vurderingen av løypene bruker jeg min erfaring som tidligere syklist og ser på vær- og vindforhold. Det er sjeldent mulig å planlegge alle detaljer et halvt år i forveien, men om en etappe går langs atlanterhavskysten er det god grunn til å tro at det blir sidevind. Noen arrangører er flinke til å sende beskrivelser av løyper, mens andre oversender ikke noe informasjon i det hele tatt. På enkelte ritt i Italia pågår planleggingen nærmest på hotellrommet kvelden før, sier Kristiansen.

I neste fase bedømmer sportsdirektøren hvilke ryttere rittet passer best for. Han må avgjøre lagtaktikken og vurdere om guttene hans skal gå for sammendraget eller være aktiv i brudd. Med drøye seksti ritt i løpet av en sesong blir det sjeldent lang ventetid til neste konkurranse.

Dagen før rittet deltar vi i sportsdirektørmøtet, der vi registrerer laget. Om en rytter har blitt syk eller må byttes ut av andre årsaker, melder vi fra om endringene. Så er det møte med rytterne, der vi går gjennom rittet i detalj. Vi har presentasjoner for hver dag, og drar gjennom hva vi kan forvente oss i form av ulike utfordringer som bakker, svinger, smale partier, grusveier og brostein, forklarer Kristiansen.

Under selve konkurransen er sportsdirektøren henvist til å spille en både aktiv og passiv rolle. Kristiansen kan gi instrukser ut av følgebilen og lange mat og drikke, men rittet avgjøres til syvende og sist av rytterne noen hundre meter lenger frem i løypa.

I noen ritt får vi lov til å bruke radiokommunikasjon, men det er uvant for rytterne, fordi vi som regel sykler uten radio. Jeg prøver derfor å være så presis som mulig på det jeg sier til rytterne underveis. Det blir stort sett informasjon om avstander og kritiske punkter i løypa samt beskjeder om å drikke og spise. Om det blir velt oppfordrer vi guttene våre til å si fra raskt, slik at vi kan hjelpe til kjappere, utdyper han.

Kommunikasjon er dog ikke bare vesentlig mens rittet pågår, men også i etterkant er det viktig å søke dialogen med rytterne for å gjøre opp status.

Etter målgang snakker jeg med gutta for å høre litt fra deres side om hvordan ting gikk underveis. Vi tar en debrief i bussen på vei tilbake til hotellet, og prater om aspekter som vi kan ta tak i. Evaluering er viktig, også på slutten av sesongen. På seksten ryttere vil det alltid være noe som kan forbedres. Hvordan har treningen vært? Hvordan gikk det i konkurranser? En ordentlig evaluering tar oss videre, sier han.