SPORTSLIG LEDER

Utvikling av profesjonelle og trygge rammer rundt et sykkellag har øverste prioritet i jobben som sportslig leder. Rollen krever allsidig erfaring og evnen til å tenke helhetlig.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

Det banker på glassruta til den gule servicebilen. Kurt Asle Arvesen smiler og drar ned vinduet for å hilse på sin gode venn Gabriel Rasch og hans familie. I neste øyeblikk sykler Sky-rytteren David López forbi, og veksler noen kjappe ord med sin tidligere sportsdirektør. Begge ler høyt når spanjolen vifter med det norske flagget som han for anledningen har pyntet sykkelen med. Det er helt åpenbart at Arvesen fortsatt nyter stor popularitet i miljøet, selv om han for snaue to år siden valgte å forlate Team Sky og dermed droppet ut av det store WorldTour-sirkuset.

Det var ulike årsaker til hvorfor jeg sluttet i Sky. Familiesituasjonen krevde at jeg måtte være mer fleksibel samtidig som det var et utrolig interessant prosjekt å starte et norsk utviklingslag. Jeg hadde vært i Sky i mange år og lært masse både som syklist og del av managementet der. Denne kunnskapen ville jeg bruke for å skape noe i Norge, forteller Eresfjordingen.

Kurt Asle spenner fast setebeltet og slår på rittradioen for å få med seg instruksjoner fra kommisærene før start på etappen. I Tour of Norway har han blitt sportsdirektør igjen, og skal kjøre Uno-X-lagets andre følgebil bak feltet. Til daglig er han dog sportslig leder til det norske kontinentallaget, en jobb som innebærer et mye større ansvar enn rollen som sportsdirektør.

Arbeidsoppgavene i Uno-X-laget er helt annerledes enn i Team Sky. Den gangen var jeg sportsdirektør og ledet laget i forskjellige ritt. Ferdig. Her derimot jobber jeg mye mer all over. Jeg er inne i alle prosesser fra reiseplanlegging, sponsorkommunikasjon og valg av tøy og utstyr. Du kan si at jeg jobber med å få på plass rammene for vårt sportslige opplegg, forklarer han.

Ekspertisen til Arvesen er uten tvil en av årsakene til at Uno-X allerede i sin andre sesong kjører et meget ambisiøst rittprogram. Å koordinere deltakelsen i forskjellige ritt i hele Europa er dog ingen enkel oppgave, spesielt når målet til lagledelsen er å utvikle hver og en av de til sammen seksten ryttere i stallen. Så kommer logistikken inn i bildet også.

Har du mange ryttere, så er det behov for å kjøre to parallelle opplegg. Men det er faktisk ganske krevende når det kommer til planleggingen. Et eksempel. Syklene til rytterne som nå kjører ritt i Frankrike skal transporteres til Belgia og så videre til Fredsrittet i Tsjekkia. Men så byttes enkelte ryttere ut. Så syklene til de nye rytterne kommer fra Norge. Bilen som kjører fra Norge, skal til Danmark etter å ha vært i Tsjekkia, fordi vi sykler UCI-løp i Danmark, men så skal alle sykler tilbake til Norge for å rekke U23-NM. Det er et puslespill som skal gå opp gjennom hele sesongen, påpeker Kurt Asle.

Syklister tenker ikke på sånt i det hele tatt. Jeg tenkte jo heller ikke på det når jeg var aktiv. Jeg syklet et ritt i Belgia og tre dager senere så fløy jeg ned til Algarve, og der stod den samme sykkelen. Alt handler om å ha folk nok til alle disse kjøreturer, sier han.

Kurt Asle snur seg mot baksetet, der Sky-mekanikeren Inaki Echeverria låner plass, i og med at laget kun har en servicebil med i rittet. Folk hjelper hverandre i sykkelsporten.

Inaki! Når dro du hjemmefra for å være her i Norge?, spør Arvesen.

Det er akkurat en uke siden. Jeg fløy fra mitt hjemsted San Sebastian til Deinze i Belgia for å pakke lastebilen med alle sykler. Så dro jeg av gårde til Hamburg. Mandag morgen klokka fire tok jeg båten til Oslo, svarer Inaki på engelsk.

Men han kan ikke kjøre non-stop heller, legger Kurt Asle til. Han får ikke lov til å kjøre mer enn ni timer per dag. Inaki må ta pauser innimellom for å …

«Hvordan er stemningen i bil to?», skraper det gjennom radioen. Det er Stig Kristiansen som kjører lagets første servicebil, som spør.

«Bil to har det greit. Stille og rolig. Vi ser ikke så mange syklister her», svarer Kurt Asle fra langt bak i bilkøen. Ingen ryttere fra verken Uno-X eller Sky er i brudd denne dagen.

Hvor var vi? Jo. Vi har ti faste støttepersonell som er veldig bra på det nivået vi er på. De holder hjulene i gang fos oss. Så har vi et nettverk av frilansere i Belgia, Danmark og Norge, som vi bruker på ulike oppdrag. Men vi er helt avhengig av å ha proaktive folk for å få bukt med arbeidsmengden. Marius for eksempel startet først i april, men begynner å bli selvgående allerede, påpeker han.

Like fullt legger Arvesen ikke skjul på at laget er i en komfortabel og ytterst unik situasjon når det kommer til finansiering av driften. I olje- og energiselskapet Uno-X har utviklingslaget en habil sponsor som selv ønsker å satse på sykling, og som beredvillig dekker utgiftene for alt fra lønninger til lagbuss. Den økonomiske friheten gir større rom for utvikling, mener Arvesen.

Vi har ikke noe resultatfokus i laget, og det er heller ikke påkrevd fra sponsor sin side. I motsetning til de to andre norske lag, som har de beste rytterne, skal våre gutter bare utvikle seg over tid. Men det er dermed ikke sagt at Uno-X-laget er et slags hvilehjem. Selv om vi har gode rammer, flott utstyr, buss og mye mer, så passer vi på at det ikke går til hodet på våre ryttere. De vet at de får to år i laget, og at de fort mister plassen når de ikke legger ned jobben som trengs eller bare hviler på laurbærene, understreker han.

Kurt Asle åpner posen med gulrøtter, som soigneuren Marius har lagt klar i bilen, og knasker i vei. Selv om eresfjordingen virker avslappet og rutinert, følger han nøye med på rittradioen og situasjon på veien. Nå i etappefinalen er det viktig å være på alerten i tilfelle en av hans ryttere trenger assistanse. For lengst har Arvesen utviklet et nært forhold til hver og en av ungguttene.

Det er givende å jobbe med gutta, men de er unge og trenger en del guiding. Laget vårt er nesten en slags skole for dem. Bare det å holde orden, være pliktoppfyllende, komme i tide og høre etter lederne, er noe vi bevisst jobber med, sier han.

Så prøver vi å opptre som et lag. Det finnes en dresskode som krever at alle våre ryttere skal ha like sko og like sokker på innskriving. Rytterne våre skal også ha på seg likt tøy når de går ned til middag. Det er ikke noe militærregime på det, men vi ønsker å se ut som en enhet. Ellers skal rytterne våre være høflige og skape gode relasjoner, men kjøre aggressivt i ritt, forteller Arvesen.

Denne dagen er det ingen av Uno-X-rytterne som stikker av med seieren. Bursdagsbarnet Edvald Boasson Hagen vinner etappen. Like fullt er Arvesen fornøyd med opptredenen til hans menn. Eresfjordingen tenker langsiktig.

Forholdene i norsk sykkel har forandret seg kolossalt i de siste tjue årene. Det har skjedd mye positivt siden den gang jeg var aktiv. Bare se på antall ritt og solide lag vi har fått. Vi har jo ikke noe sykkeltradisjon i Norge slik som Belgia eller Italia har. Men om vi fortsetter med det gode utviklingsarbeidet, så blir vi kanskje en skikkelig sykkelnasjon i fremtiden. Det er noe jeg jobber for, sier han.