FULL KONTROLL PÅ CALLES SYKKEL

Der de fleste i Norge har hørt om Gino Van Oudenhove, aner de færreste hvem broren hans er. Grunn nok til å hilse på Georg Van Oudenhove, selve mekanikeren til Carl Fredrik Hagen i Lotto Soudal.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

Mallorca, desember 2019.

Du har nettopp byttet jobb og er ny i laget. Hva fikk deg til å gå fra Deceuninck-Quick-Step til Lotto Soudal?

Det var så mange som snakket varmt om Carl Fredrik etter fjorårssesongen at jeg bare måtte finne ut om ryktene stemmer, og om han virkelig er en så god syklist som alle sier. Å være mekanikeren hans er den beste måten å gjøre det på, hehe. Nei, jeg har jobbet for Lotto tidligere og har gjennom de siste årene savnet å være del av Lotto-familien. Når laget spurte om jeg ville jobbe for dem igjen, ble det et enkelt valg.

Du sier at du er mekanikeren til Carl Fredrik, men er ikke du ansatt i laget som sådan?

Jo da, men i Lotto Soudal har hver mekaniker fire ryttere han er særskilt ansvarlig for. Lagledelsen prøver å sette sammen små grupper av ryttere og mekanikere ut fra hvor de kommer fra eller andre typer forhold. På denne måten bygges det tette relasjoner, samtidig som det letter kommunikasjonen. Det er ganske viktig for rytterne å vite at det er en bestemt mekaniker de skal forholde seg til. På mitt lag har jeg for eksempel også Philippe Gilbert fordi at vi har jobbet sammen i både BMC og Quick-Step i mange år.

Men hva er årsaken til at du har fått ansvaret for Carl Fredrik?

Gjennom Gino har jeg lært meg litt norsk og så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for landet. Jeg elsker Norge. Hver gang jeg besøker Gino, er det som å komme hjem. Så det var på grunn av den norske relasjonen min, at jeg fikk ansvar for Carl Fredrik. I år vil 80 prosent av mitt program overlappe med Carl Fredrik sitt. Da har vi god tid til å bli kjent med hverandre, og jeg kan lære meg enda litt mer norsk.

Det er altså ikke bare Carl Fredrik som får en sesongplan, men du som mekaniker også?

Ja, det er akkurat det samme som for rytterne. Vi mekanikere kan komme med forslag til lagledelsen på hvilke ritt vi ønsker å være med på, og så settes det opp en plan. De fleste mekanikere vil selvfølgelig stille i Tour de France, men etter å ha gjort dette de siste ti år, vil jeg heller jobbe i Tour of Norway i mai for eksempel. Så da må Carl Fredrik bare innfinne seg i at det ikke blir Tour de France på ham i år, hehe.

Hvordan jobber du og Carl Fredrik sammen helt konkret?

I år har hele Lotto Soudal gått over til å bruke sykler med skivebremser. Da tar jeg og Carl Fredrik først en titt på det nye utstyret sammen og prater om forskjellige oppsett. Så får han litt tid til å venne seg til den nye sykkelen og kan komme med tilbakemeldinger. Etter noen dager legger vi alle hans mål inn i vårt system på Dropbox. Når en annen mekaniker skal bygge en ny sykkel til Carl Fredrik på vår Service Course i Belgia, så kan han bare hente alle opplysninger han trenger direkte fra Dropbox. Det finnes ikke lenger bare én mekaniker som tar mål til alle ryttere på laget, men vi deler oss opp, og tar hver våre mål på rytterne vi er ansvarlige for. Så da er det ikke bare meg som kjenner til oppsettet til Carl Fredrik sin sykkel, men alle mekanikere. Det gjør oss mindre sårbare og hjelper oss med å jobbe effektivt. Men når Carl Fredrik har et problem med sykkelen sin eller ønsker at jeg skal fikse noe, så sender han enten en WhatsApp-melding eller kommer bort og snakker med meg direkte.

Er Carl Fredrik en krevende rytter å forholde seg til når det kommer til sykkeloppsett og utstyr generelt?

Overhodet ikke, tvert imot. Han er som ryttere flest egentlig. Det eneste Carl Fredrik er opptatt av er å ha en velfungerende sykkel. Han har valgt bort de ulike modeller til leverandøren, og kommer til å sykle kun på klatresykkelen denne sesongen. Det samme gjelder Philippe Gilbert. Om du spør han hvilken sykkel han vil bruke, så svarer han bare at vi skal velge sykkelen vi mener er best for ham. Alt rytterne er opptatt av, er å ha én skikkelig bra sykkel. Da er de fornøyde.

Er dagens ryttere virkelig så lite interessert i hvordan deres arbeidsredskaper er satt opp?

Det har skjedd en stor forandring på det i løpet av årene. For femten år siden var rytterne mye mer opptatt av sykkeloppsettet. Men i dag har du dedikerte personer som jobber i et performance-lag og som tester alle mulige oppsett for ulike forhold. Det er komplekse regnestykker, som tar høyde for diverse parametere. Til og med dekktrykket er regulert og passer for de fleste. Rytterne har kun i veldig liten grad mulighet til å personalisere sykkelen sin i dag.

GEORG VAN OUDENHOVE

Bror til Norges mest suksessrike sportsdirektør Gino Van Oudenhove. Syklet sammen med sin tre år eldre bror for mindre belgiske lag og var proff i Flanders-Prefetex i 2001. Kjørte både Sandnes GP og Ringerike GP under sin aktive karriere. Var så sportsdirektør i det irske kontinentallaget Murphy & Gunn under ledelse av Sean Kelly. Begynte som mekaniker i 2008 og har jobbet for bl.a. HTC Highroad, BMC og Deceuninck-Quick-Step før han gikk over til Lotto Soudal foran 2020-sesongen. I Lotto hadde Georg i 2020 et dedikert ansvar for syklene til ryttere som Philippe Gilbert og Carl Fredrik Hagen. Intervjuet med Georg ble gjennomført under Lotto Soudals treningsleir på Mallorca i desember i 2019.

HANSENS SKO

Sykkelikonet Adam Hansen gir et aldri så lite innblikk i skomakeryrket.

Tekst: Marcus Liebold. Foto: Facepeeters & Marcus Liebold.

Adam Hansen fra Team Lotto Soudal er en proffrytter utenom det vanlige. Hansen har gjennomført tjue Grand Tours på rappen, noe som betyr at han har syklet både Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta Espana i løpet av en sesong, og dette seks år på rad. Distansen han har tilbakelagt ved bare å sykle treukersrittene tilsvarer drøye 60.000 kilometer eller én gang rundt verden og litt til.

Hansen, som har vunnet etapper i både Italia og Spania rundt, er dog ikke bare likt og aktet blant lagkamerater og sportsdirektører på grunn av sine fysiske prestasjoner, men også fansene hyller den ukonvensjonelle australieren. «Mr. Grand Tour» er alltid med på moro, som supporterne legger opp til. Om han tar seg en øl med publikum langs med løypa, tar selfies fra sykkelen eller kler seg ut, Hansen vet å by på seg selv.

Men heller ikke utenom sykkelkarrieren lever Hansen et kjedelig liv. Før han ble proffsyklist i 2007, utviklet den smarte australieren programvare, en hobby som han fremdeles holder på med i fritiden sin. Hansen har programmert logistikksystemet for Lotto Soudal-laget, samtidig som han for tiden jobber med utvikling av programvare for syklistenes internasjonale fagforbund. I motsetning til mange proffsyklister bor Hansen ikke i Spania eller Italia, men i Tsjekkia, der han designer kleskolleksjoner og viktigst av alt – sine egne sykkelsko.

Det er nettopp sykkelskoene til Adam Hansen som siden 2013 stadig skaper oppmerksomhet i sykkelmiljøet, og dette grunnet australierens frisinnede og radikale tilnærming til sykkelskoenes utseende og beskaffenhet. Hansen har på egenhånd utviklet skotøy som ikke i det hele tatt minner om sko vi er vant med å få kjøpt på markedet ellers.

Jeg bruker ulike materialer under produksjonen av skoene, men først og fremst karbonfibre av forskjellig tetthet og kvalitet, kevlarfibre og polyeten, men ingen tekstiler, sier Hansen, for så å utdype om selve produksjonsprosessen.

Først så tar jeg et avtrykk av foten min, som så blir støpt i en form. Når støpeformen er klar, lager jeg selve karbonsålen til skoen. Til dette bruker jeg karbonfibre som er meget stive og harde. Før sålen skal herdes i ovn, må jeg dog først lage små hull til gjengene i den, for så å kunne feste cleatsen etterpå. Når alt dette er gjort, blir sålen føyd sammen med de myke delene av skoen, som også har blitt tilpasset til fotavtrykket mitt på forhånd. Til slutt lager jeg en innersåle av silikon for bedre komfort, forteller han.

Hansen lyser i øynene når han begynner å snakke om skoene sine. Villig legger han ut om fordelene ved sine sko sammenlignet med andre produsenters produkter på markedet.

Dette her er mine «black carbon» sko som veier 90 gram per sko, forklarer Hansen stolt. Med dette veier et par av mine sko omtrent 550 gram mindre enn et par sykkelsko som for eksempel mine lagkamerater bruker til vanlig. Så det er opplagt at det er vekten til skoene mine som er den største fordelen ved dem. En annen fordel er den ekstremt stive karbonsålen som tillater en bedre kraftoverføring fra foten og ned til pedalen. Hele skoen gir bare mer respons for hvert tråkk, samtidig som den er svært aerodynamisk, bedyrer han.

Hansen henter enda et par av sine egenproduserte sko for å vise den nevnte aerodynamiske fordelen ved skoene sine i praksis. I motsetning til vanlige sykkelsko finnes verken lisser eller borrelås på vristen. Så hvordan knytte eller stramme skoene?

Det finnes en snelle under skoen, som strammer en tråd som er sydd gjennom de myke delene på langsiden av skoen. Snellen er plassert under foten for å skape minst mulig luftmotstand, og tråden kan enkelt strammes selv under aktivitet, forklarer Hansen.

Australieren pusler for tiden med et batteridrevet strammesystem, som ikke bare skal gi perfekt stramming, men skal være lett i tillegg. Han legger dog heller ikke skjul på at det å produsere sykkelskoene sine krever mye ressurser både med hensyn til tid og penger. Prisen på rundt 2.500 US-dollar gjenspeiler de titalls arbeidstimene, som kreves for å lage et unikt par. Dog avkrefter Hansen spekulasjoner i offentligheten om at skoene ikke er til salgs.

Joda, skoene kan kjøpes, absolutt. Det er jo et krav fra det internasjonale sykkelforbundet UCI om at alt utstyr som vi proffer benytter oss av i trening og konkurranse må være mulig å få tak i på markedet. Så jeg har laget noen ekstra par sko som selges på min hjemmeside. Dessverre var etterspørselen så stor, at skoene allerede var utsolgte etter en kort stund allerede, forteller australieren med et lurt smil om munnen.

Da passer det særdeles bra at det på grunn av korona-pandemien for øyeblikket ikke arrangeres ritt, og Hansen får mer tid til å pusle med skoproduksjonen sin og andre prosjekter hjemme i Tsjekkia. På spørsmålet om han aldri føler seg utslitt av å være både fulltidssyklist, programvareutvikler, hobbygartner, kles- og skodesigner, svarer han med en høylytt latter.

Vi blir jo sponset med fantastiske energibarer i laget. Nei, men spøk til side. Jeg elsker å holde på med alle de aktivitetene. Det gir meg masse energi å realisere drømmene mine, og det gjør meg glad når jeg får oppleve at produktene mine kommer til nytte, avslutter Hansen.

HAGENS ARBEIDSREDSKAP

Carl Fredrik Hagen skal i 2020 konkurrere på en Ridley Helium SLX med skivebremser. En ikke udelt positiv forandring for klatrespesialisten.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

I fjor leverte proffrytteren fra Lotto Soudal en strålende sesong som førsteårsproff med en åttende plass sammenlagt i Vuelta a España som desidert beste resultat. Prestasjonen vil være en stor motivasjon for Hagen å heve nivået enda noen hakk, men treningsiver alene vil ikke være nok for å holde følge med verdenseliten i 2020. Klatrespesialisten trenger også en lettest mulig sykkel for å kunne matche konkurrentene i fjellene. Like fullt skal hele Lotto Soudal-laget, inkludert Hagen, utelukkende kjøre på sykler med skivebremser denne sesongen.

God grunn altså til å ta en nøye gjennomgang av rittsykkelen til Carl Fredrik Hagen og høre hans tanker om utstyret etter de første testturer på Mallorca.

Du har tidligere foretrukket å kjøre på sykler med vanlig felgbrems. Hvorfor det?

Årsaken ligger i vektforskjellen. Den nye sykkelen min for sesongen veier 400-500 gram mer enn den gamle som var satt opp med felgbrems. Også er hendlene for skivebrems-varianten større, noe som jeg sliter med siden jeg ikke har så store fingre. Men jeg må bare prøve å finne riktig grep på hendlene.

UCI-reglementet har en nedre grense på 6,8 kilo på hva en konkurransesykkel skal veie. Hva veier sykkelen din nå?

Akkurat nå veier den rundt 7,5 kilo, men laget har sagt at de vil ha den nærmest mulig 7 kilo i sesongen. Vuelta-sykkelen min veide eksakt 6,8 kilo, men det kommer jeg aldri til å få den nye sykkelen ned på. Men 7 kilo skal være mulig.

Hva må mekanikerne spekke for å få sykkelen din ned på 7 kilo blank?

Først og fremst må de kappe alt som kan kappes. Så må det brukes komponenter som flaskeholdere og top caps i karbon istedenfor aluminium. Rittsetet er også litt lettere enn det jeg kjører på akkurat nå. Så er det mulig å bytte om til karbon på krankarmene eller bytte hele kranken. Da vil jeg kjøre med standard Super Record-krank istedenfor SRM sin. Riktignok på bekostning av at jeg da ikke vil ha watt-måling.

Det høres ut som et drastisk steg. Er du ikke avhengig av å ha full kontroll på wattverdiene i ritt?

Jeg har ikke noe valg. Siste uken i et treukersritt for eksempel må jeg ha lettest mulig sykkel. Da kan jeg ikke ha mer vekt enn absolutt nødvendig. Å bytte ut kranken er nok den eneste muligheten til å få sykkelen min ned til lavest mulig vekt. Samtidig gjelder det bare å henge med i fjellene, watt-måling eller ei.

I et forsøk på å spare inn vekt andre steder, skjer det med jevnlig mellomrom at utstyr på rittsykler knekker på grunn av skjøre konstruksjoner. Har du lagt merke til mangler som følge av lav vekt på enkelte av delene på sykkelen din?

Nei, jeg har ikke bitt meg merke i noen komponenter på sykkelen min som virker mindre robuste på grunn av lav vekt. Du har for eksempel ikke lenger seter i rent karbon som var populære å ha på terrengsykkelen en periode og hvor setet bare plutselig knakk. Nå kuttes det ikke mer på vekten til deler som må være holdbare, og som skal belastes hardt. Da tenker jeg mest på styre, hendler, pedaler, krank, sete og setepinne. I fjor har jeg ikke knekt en eneste ramme eller hatt så veldig mye annet trøbbel med sykkelen på grunn av lav vekt.

Å ha en lettest mulig sykkel i klatringer er en ting. Noe annet er å ha god kontroll i utforkjøringer. Føler du deg mer komfortabel med skivebrems nå enn med felgbrems?

Førsteinntrykket er ganske positivt. Det er jo litt av det samme jeg er vant til fra terrengsykkel. Men selv om jeg alltid holder litt igjen på Mallorca fordi det er så glatt asfalt her, så føler jeg at jeg er smoothere i utforkjøringer. Jeg kan bremse senere og får en jevnere bremsing. Men jeg har fortsatt til gode å teste skivebremsene i ordentlig regnvær.

Produsenten stiller ulike modeller til disposisjon som dere ryttere kan velge mellom. Hvilke sykler finner vi i stallen din for 2020?

Jeg gjorde det enkelt for mekanikeren og valgte tre rittsykler som alle er Helium-sykler. I fjor hadde jeg også en Noah (aerosykkelen til Ridley, red. anm.), men jeg brukte den ikke en eneste gang. Hvis du ser på løpsprogrammet mitt for sesongen, så har jeg ikke behov for Noah’en. Det er bare dumt å skulle hoppe på en annen modell og måtte bruke tid til å stille den inn. Egen temposykkel kommer jeg riktignok også til å bruke.

Oppsummert: hva er totalinntrykk av sykkelen så langt?

Jeg syns den virker veldig bra. Sykkelen er jo ganske lik den jeg hadde i fjor, bortsett fra skivebremsene så klart. I tillegg er akslingene litt bredere. Den er noe stivere i front og så bruker jeg et annet styre. I fjor kjørte jeg med aluminiumsstyre, mens vi nå bruker et karbonstyre. Dette på grunn av innvendig kabelføring for skivebremsene. Ellers tester jeg ut noen nye seter fra Selle Italia. Produsenten har kommet med en ny serie, som hovedsakelig har samme passform som de gamle SLR-setene, men som er litt kortere i tuppen. Sittepunktene skal riktignok være på samme sted, sies det.

---

RIDLEY HELIUM SLX DISC 2020

Ramme: Helium SLX Disc
Gaffel: Helium SLX Disc
Krank: Campagnolo SR 53/39
Kassett: Campagnolo SR 11-29 / 12-delt
Girgruppe: Campagnolo SR EPS 12-delt
Kranklager/trinsehjul: C-Bear Campagnolo 12-delt
Bremser: Campagnolo SR Flatmount
Flaskeholdere: Tacx Deva
Styre: Deda Superzero
Styretape: Lizard Skins DSP 2.5 mm
Stem: Deda Superzero
Setepinne: Deda Superleggero RS
Sete: Selle Italia SLR Boost TM
Hjul: Campagnolo Bora One 35 Disc
Dekk: Vittoria Corsa
Pedaler: Look Kèo Blade Carbon Ceramic
Wattcomputer: SRM PC 8