PROBLEMLØSEREN
Adam Hansen er selve personifikasjonen av en evighetsmaskin. Det som australieren bestandig driver frem er et umettelig behov for å finne svar på spørsmålene han stiller seg.
Tekst & oppslagsbildet: Marcus Liebold.
Adam Hansen har et problem. Det regner.
Lagkameratene hans har kansellert den planlagte langturen, og vil heller sykle en kortere økt. Foreløpig viser kalenderen bare desember, og dersom treningsplanen ikke følges til punkt og prikke nå, vil det ikke ha konsekvenser for den kommende sesong.
Men slik tenker ikke Hansen. For ham er det ikke likegyldig hvilken økt han skal sykle. Australieren skal ha seks timer, og han skal ha de i dag. Det beste er nok at han setter seg på rulla nede i garasjen til hotellet i et par timer først. Norske Carl Fredrik Hagen og tyske Roger Kluge har sagt at de skal ut senere på dagen uansett om det regner eller ei. Da kan han slå følge i noen timer til etterpå.
Hansen er 37 år gammel og kroppen hans trenger lengre tid til å venne seg til belastningen etter sesongpausen enn før. Når han snart skal starte sitt trettende år som proffsyklist, skal ingen kunne si at han ikke er godt forberedt. Adam Hansen har andre problemer å ta seg av enn det å være i dårlig form.
***
Jeg elsker sjakk fordi det er så dypt. Hvert parti er forskjellig. Du må kunne tenke langt frem i tid, ha en strategi og backup-planer. Nevnte jeg at jeg ble sjakkmester på skolen og kom på andre plass i en distriktsturnering en gang? Som barn kastet jeg meg alltid over sjakkspalten i avisa, mimrer Adam Hansen.
Allerede få minutter ut i samtalen er det nøye planlagte intervjumanuset forkastet. Vi skulle snakke om sykling, men har istedenfor begynt å diskutere åpningsteori i sjakk. Australieren Adam Hansen, det er bare å konstatere med en gang, er ingen stereotyp av en proffsyklist. Med hendene i fanget sitter han på en benk i en hotellrestaurant på Mallorca og smiler vennlig.
Hansen prater lavt og med myk stemme. Han er intelligent selskap og høflig i opptredenen. Ingenting tyder på at det røffe livet på landeveien gjennom en lang karriere har satt spor på omgangsformene hans. Om det ikke hadde vært for solskillet på armene, Hansen kunne vært høyskolelærer eller stormester i sjakk for den saks skyld. Inntrykket, skal det vise seg, er slettes ikke avsides.
Jeg er vokst opp i en akademisk familie, der idrett ble sett på som tidssløsing. Mora mi pushet veldig hardt på at jeg skulle ta høyere utdanning, så derfor betraktet jeg sykling alltid bare som en hobby. Det å ha en solid utdannelse i bunn var min plan B bestandig, dersom jeg ikke skulle lykkes som syklist, forteller han.
Adam Hansen blir født den 11. mai 1981 i den australske kystbyen Southport, i delstaten Queensland. Familien flytter hyppig i hans barndomsår, og gutten er derfor nødt til å tilpasse seg nye omgivelser med jevnlig mellomrom. Adam går på skoler i blant annet Hong Kong og Taiwan, og blir kjent med stadig nye kulturer. Men med to foreldre som ikke er sportsinteresserte, er også gutten mye inaktiv og blir etter hvert smålubben.
Jeg ville miste noe vekt og begynte å spille rugby. På videregående var jeg også innom basketball, terrengløp og friidrett. Så drev jeg med triatlon ved siden av. Jeg var en god svømmer og løper, men ganske dårlig på å sykle, så det var derfor jeg satset mer og mer på det. Når jeg begynte med sykling var jeg dog allerede 22 år gammel, minnes Hansen.
Men syklingen går det ikke an å leve av foreløpig. Den unge australieren tjener pengene sine som dataprogrammerer i private selskaper, som dekker utgiftene til IT-studiet hans ved James Cook University i Townsville. Her både studerer og underviser Hansen i programmering, samtidig som han jobber på forskjellige oppdrag. Som dyktig utvikler er det opp til 22-åringen selv å bestemme hvilke prosjekter han lar seg engasjere til.
Når hans trener Gerhard Schönbacher kobler han opp mot mindre østerrikske sykkellag, slår Hansen av datamaskinen, pakker koffertene og søker lykken langt hjemmefra.
Det var ikke så vanskelig å tilpasse seg kulturen i Europa, i og med at jeg hadde bodd mange andre plasser i verden før. Jeg likte livsstilen som syklist, det å reise rundt og konkurrere i ulike land. Generelt var det mye enklere å holde på med sykling enn med triatlon, der det var krevende å finne en sponsor, beretter han.
To år etter at Hansen har flyttet til Østerrike, får australieren kontrakt i kontinentallaget Arbö Merida-Graz. Han vinner små sykkelløp i Italia og Østerrike, samtidig som han to år på rad triumferer i det meget harde MTB-rittet «Crocodile Trophy» hjemme i Australia. Seierne fra både landevei og terreng vitner om en komplett rytter med kjørestyrke og pågangsmot samt at de gir unggutten selvtillit. Hansen har talent som syklist og er giret på å bli proff. Han angrer ikke et sekund på å ha våget seg ut i det ukjent. Nå planlegger han å slå rot i Europa, men riktignok på et heller uvanlig sted for en syklist å være.
I de tre sesongene jeg bodde i Østerrike pendlet jeg mye frem og tilbake til Tsjekkia fordi jeg hadde tsjekkiske venner og kjæreste. En av lagkameratene mine spurte hvorfor ikke jeg flyttet til Tsjekkia permanent. Jeg begynte å undersøke mulighetene, og så ga jeg det et forsøk, sier han.
Australieren er ikke redd for å komme i kontakt med det tidligere sosialistsamfunnet, men ser heller åpenbare fordeler ved å bosette seg i øst.
Økonomien i Tsjekkia var bra å investere i, og det var billig å kjøpe eiendommer der. Som softwareutvikler hadde jeg skrevet analyseprogrammer for eiendomsmarkeder, og visste hvordan jeg kunne beregne markedsverdien til et hus, og i hvilke områder det var lurt å kjøpe, forteller han.
Hansen bestemmer seg for å flytte ut på landet, til Frýdlant nad Ostravicí, en liten by rett ved den slovakiske grensen, langt unna sykkelhovedsteder som Monaco eller Girona, der de fleste av hans kollegaer oppholder seg. Med sine lite anselige industriområder og nedslitte boligblokker er livet i byen adskillig mindre glamorøst enn i Abu Dhabi, der australieren også eier en leilighet. Men luksus og overflod bryr Hansen seg ikke om. Hans nye bosted i Tsjekkia har andre fortrinn, som han setter pris på.
Det er så mange fordommer mot Tsjekkia, at jeg ofte føler at jeg må forsvare hvorfor jeg bor der. Folk mener at veiene er dårlige, og at det ikke går an å trene der. Sannheten er snarere at det er en god infrastruktur og fantastisk natur der jeg bor. Flyplassen er 20 minutter unna, og det er nært til neste storby, men likevel landlig. Fjellkjeden Beskidene er rett ved, så der kan jeg sykle lange klatringer om sommeren. På vinteren kan jeg også gå på ski i området, påpeker han.
Jeg er veldig glad i vintersesongen som sådan, og snøen er helt fantastisk å bruke til trening. Bor du i Belgia eller Nederland regner det bare gjennom hele vinteren, men her er det tørt, så du kan trene ute. Jeg kunne ikke gå på ski når jeg flyttet til Tsjekkia, men lærte meg det selv. Slik er jeg skrudd sammen. Jeg prøver alltid ut ting på egenhånd først, humrer Hansen.
Beskrivelsen av en australier bosatt i Tsjekkia, som på vinterstid foretrekker å gå på ski fremfor å sykle i varmen, tegner et godt bilde av en ukonvensjonell syklist, som ikke lar seg lede av gjengse oppfatninger eller aksepterte forholdsregler. Hans livssyn er preget av åpenhet og nysgjerrighet. Nysgjerrighet på å oppdage og forstå verdenen rundt seg, tenke i spørsmål og lure på sammenhenger. Der mange ryttere har tunnelperspektiv, velger Hansen å se gjennom et prisme, som belyser livet som proffsyklist gjennom ulike innfallsvinkler.
Karrierestarten i T-Mobile i 2007 beskriver australieren som et tilfelle, der nettopp de forskjellige fasetter i sykkelsporten ble synlig gjennom et nyansert fokus.
Jeg ble på mange måter proff på grunn av Fuentes-skandalen. Allerede i 2005 hadde jeg vært på en belastningstest i Freiburg hos T-Mobile sammen med Bernhard Kohl og en annen rytter. Legen sa at den sterkeste av oss ville få plass i laget. Etter testen kom legen og gratulerte meg med proffkontrakt, men så fikk jeg plutselig en e-post, hvor de skrev at Bernhard Kohl hadde fått tilbudet. Sponsoren ville heller ha en tyskspråklig rytter inn i laget. Jeg ble selvfølgelig skuffet og irritert, men nå i etterkant er jeg glad for at jeg først kom til T-Mobile etter dopingskandalen, fastslår Hansen.
Så snart dopingen i laget hadde blitt avslørt, ble mange av rytterne og personellet skiftet ut. Den nye lagledelsen satset på unge syklister, som ikke hadde en dopingfortid, men som var seriøse i forhold til trening og ikke minst ernæring.
Det ble slutt på å spise drittmat. Dopingprogrammet i T-Mobile hadde visst vært så overlegent, at rytterne fikk lov til nærmest å spise hva de ville. Men så ble det ansatt ernæringsfysiologer, og laget endret tenkningen rundt trening og prestasjon og hvordan en riktig ernæring påvirker det hele, forteller han.
Hansen er svært opptatt av en vitenskapelig basert ernæring som syklist, og bruker mye tid på å lese seg opp om kostholdsspørsmål. Australieren er selv veganer, ikke primært på grunn av dyrevelferd eller miljøhensyn, men av overbevisningen om at kroppen hans presterer best uten animalske næringsstoffer. Hansen er dog ikke bare nøye på hva han spiser, men også når og hvor mye han får i seg. Når vi prater med Adam Hansen, forteller han at han har sultet i to døgn. Alt australieren har tatt til seg på 48 timer, er vann og te uten sukker. Flere av timene har han i tillegg trent utholdenhetsøkter.
Jeg har lest studier om fasting og diskutert saken med lagets ernæringsfysiologer. Vekttapet er den åpenbare effekten, men så produseres også store mengder hormoner. Kroppen går i en overlevelses- eller forsvarsmekanisme, og stimulerer produksjonen av testosteron, som er som kjent prestasjonsfremmende, sier han.
Gjennom hele sin karriere har Hansen stilt seg det fundamentale spørsmålet hva han kan gjøre for å bli en bedre syklist. Han har lagt om ernæringen, og er bestandig ute etter å forbedre treningen samt optimalisere utstyret. Hansen snur hver stein og graver i hver minste detalj i et forsøk på kontinuerlig å utvikle seg. I så måte anser australieren sykling ikke bare som sitt yrke, men som en vitenskap, velegnet til å sluke hans kunnskapstørst.
Sykling er et interessant og spennende fagfelt, fordi det gir oss store muligheter for å analysere prestasjonen vår. På løping baserer alt seg kun på tid og hjertefrekvens, men på sykkel har vi wattmåling, som gir oss etthundre prosent troverdige og korrekte data. På bakgrunn av dette kan vi nøyaktig bestemme treningssonene, og styre intensiteten i treningen. Det som syklister dog ikke er flinke til å trene på, er teknikk. Da jeg holdt på med friidrett, var det mye teknikktrening for å utføre en bevegelse så effektivt som mulig. På sykling derimot bare tråkker vi uten å tenke teknikk, undrer Hansen seg.
I det siste har jeg derfor testet ut et produkt fra LEOMO som analyserer bevegelsen i hofta, beina og føttene mens du sitter på sykkelen. Der en wattmåler kun viser hvor mye kraft du tråkker med, kan en bevegelsesanalyse fortelle deg hvorfor du tråkker en gitt wattverdi. Systemet måler effektiviteten til bevegelser, og vil slik avdekke svakheter og feil i teknikken eller sittestillingen, forklarer han.
Hjemme i kjelleren i Tsjekkia kjører Hansen regelmessig omfattende tester enten det er av elektronikk, tøy eller utstyr. I motsetning til en vanlig sykkelproff, som heller ukritisk tar til takke med sponsorens utstyr, kan australieren slik dokumentere hvilke fordeler eller ulemper produktene faktisk har. Dette gjør ham til en ettertraktet samarbeidspartner for sykkelbransjen og til en iherdig kritiker av det internasjonale sykkelforbundet.
Jeg blir ofte frustrert over at UCI ikke åpner for større innovasjon i sykkelsporten. Ta syklenes rammekonstruksjon for eksempel. I dag er det kun rammer med dobbel triangel som er tillatt, mens andre former ikke blir godkjent. For noen år tilbake laget Zipp en ramme som var mye mer aerodynamisk enn de tradisjonelle, men den ble aldri tillatt å bruke. På min neste test skal jeg benytte LEOMO-systemet til å bevise at ovale krankdrev har klare fordeler fremfor konvensjonelle. Det er så mye jeg skal forske på. Jeg tror at jeg må legge opp som syklist for å få nok tid til all testing, og når jeg har lagt opp, skjønner jeg plutselig hva jeg har gjort feil i alle år, ler han.
Av alle problemer Adam Hansen har stått ovenfor i sin karriere som syklist har mangel på tid bestandig vært den største utfordringen. Som eneste rytter i sykkelhistorien har Hansen syklet tjue Grand Tours på rad. Alle for ett og samme lag vel å merke.
Hansen står for pålitelighet og kontinuitet.
I hundrevis av timer har han som hjelperytter ofret seg for sine lagkamerater. Uoppslitelig og upretensiøst. Etappeseierne i Giroen i 2013 og Vueltaen året etter er som utskeielser å regne. Små øyeblikksbilder i et liv uten pauser, der tid ikke kan veies opp med gull.
Når Hansen i juli 2018 for første gang på sju år ikke blir tatt ut til å sykle Tour de France, ligger plutselig en hel sommer foran ham. Tid han kan bruke på å sysle med ulike prosjekter, og som etter karrieren skal fylle hverdagen. Fremover har Hansen planer om å lage møbler i karbon, et råmateriale som han har jobbet med helt siden han begynte å designe sine egne sykkelsko.
Jeg hadde en gjennomgang i kjelleren min en dag, og telte vel 120 forskjellige modeller av mine sko. Kjæresten min spurte hvor mye penger jeg har brukt på å lage dem i løpet av årene. «Det vil du ikke vite», svarte jeg. Bare en liten ting som en vakuumpumpe koster 450 Euro. Så har jeg fem stykk av dem. Jeg har også spesialutstyr til å skjære karbonfibre og mye annet. Til slutt regnet jeg meg frem til at jeg må ha brukt rundt 150.000 Euro eller 3,5 millioner tsjekkiske kroner. Kjæresten min ble helt fra seg og ropte «herregud, så mye penger!», ler Hansen.
Men: så har jeg også lært mye underveis. De første skoene jeg lagde var veldig stive, ukomfortable og så i tillegg helt forferdelige ut. Problemet jeg stod ovenfor var å lage sko som både var funksjonelle og estetiske. Jeg måtte prøve ut ulike teknikker, og finne ut hvordan jeg kunne få det til at skoene skulle bli like fine på innsiden som på utsiden. Når jeg jobber med mine sko, er det en konstant prosess av prøving og feiling. Men det er det livet for meg handler om. Å utforske mine evner og finne løsninger på problemer. Det å løse problemer ligger nok i min DNA. Kanskje er det nettopp derfor jeg også elsker sjakk. Fordi hva er sjakk annet enn det å løse problemer?, spør han retorisk.
VIKTIGSTE MERITTER:
1x etappeseier i Giro d’Italia i 2013, 1x etappeseier i Vuelta a España i 2014, 1x etappe- og sammenlagtseier i Ster Elektrotoer i 2010, 1x australsk mester på individuell tempo i 2008
ADAM HANSEN OM…
Tsjekkia:
– Mange av rytterne i feltet kaller meg for «tsjekker». Når jeg ser et tsjekkisk flagg, så føler jeg meg litt hjemme. Jeg har bodd lengre i Tsjekkia enn i Australia.
Vennskap:
– Det er mange ulike karakterer i et sykkellag, som alle er avhengige av hverandre. Sykling er en idrett, der du på mange måter er nødt til å være venner for å kunne oppnå målene dine. Å hjelpe andre gjør at du vokser som menneske.
Sykkelsko:
– I år skal jeg utvikle en ny modell av sykkelskoen min som har komplett flat såle. Jeg har drevet mye research, men har ikke funnet en eneste studie som sier at du ikke kan ha en flat såle på en sykkelsko. På løping trenger foten demping på grunn av bakkekontakten, men på sykling trenger du ikke det.
Sjakk:
Jeg er sikkert gammeldags, men jeg klarer ikke å spille på nett. Jeg må sitte foran et sjakkbrett og se brikkene når jeg spiller. Ikke spør om ratingen min.
Mora si:
– Hun ringer hele tiden.
FØLG ADAM HANSEN:
TWITTER: @HansenAdam
INTERNETT: hanseeno.com