JAKTEN PÅ NUMMER FEM
Han har triumfert i alle sykkelsportens monumenter unntatt ett. Seieren i Milano-Sanremo er alt Philippe Gilbert mangler for å sette kronen på en vidunderlig karriere.
Tekst & oppslagsbilde: Marcus Liebold.
Det tar tid for Philippe Gilbert å bane seg vei gjennom hotellbaren på Mallorca denne desemberkvelden.
«Salut, ça va?» Belgieren stopper opp flere ganger, håndhilser på folk og deler ut klemmer. Tilhengere ber om selfier, som deres idol beredvillig stiller opp for. Gilbert smiler profesjonelt og rutinert inn i fremmede kameralinser. Klikk. Klikk.
«Merci! De rien!»
Det er ikke første gang han blir spurt om et skrytebilde for sosiale medier. Når belgieren etter flere minutter omsider er fremme der intervjuet vårt skal finne sted, hilser han høflig og medgjørlig, og setter seg i den grå sofaen.
Uff, smarttelefonene har virkelig forandret livet vårt og måten vi kommuniserer på. Alt dokumenteres. Alle tar bilder av deg, tar opp det du sier eller filmer deg. Det er ingen som kan leve et vanlig liv lenger. Verken du eller jeg, reflekterer han over de siste minutters hendelser.
Foto: Marcus Liebold.
Selv om vi kun har møtt hverandre sporadisk i de siste årene, utstråler Gilbert en indre ro og fortrolighet som til en gammel venn. Hadde det ikke vært for støyen rundt, kunne en trodd at belgieren satte i sofaen sin hjemme i Monaco. Det er ingen tvil om at Philippe Gilbert føler seg hjemme. Ikke nødvendigvis på Mallorca, men i laget som alltid har ligget hjertet sitt nær. De tette båndene i ulveflokken til Deceuninck-Quick-Step til tross.
Jeg er stolt av hva jeg har oppnådd sammen med gutta i de siste tre år. Vi har hatt mange fine øyeblikk sammen. Men nå retter jeg blikket fremover. Jeg er glad for å være tilbake i Lotto. Selskapet var allerede hovedsponsoren da jeg syklet for laget tidligere, men ellers er alt nytt. Det er et fullstendig nytt prosjekt, som jeg er veldig glad for å være en del av, sier han.
Belgieren er åpen om at framtidsutsiktene hans i Deceuninck-Quick-Step så mørke ut når lagmanageren Patrick Lefevere, som i feltet bare kalles for «mafiasjefen», nektet å gi ham de ønskede kondisjoner i en ny kontrakt. Avtalen med Lotto Soudal sin teamsjef John Lelangue, som mellom 2012-2013 hadde jobbet sammen med Gilbert i sykkellaget BMC, inneholdt simpelthen bedre betingelser og gjorde hjemkomsten enkel.
Patrick ville ikke gi meg en toårskontrakt lenger. Så pratet jeg med John, som tok opp en treårskontrakt som en mulighet. Jeg mener at det er en fin utfordring, som jeg går all inn for. Selv om tre år i en alder av 37 er ganske lenge, så er jeg veldig glad med min avgjørelse. En treårskontrakt gir meg tross alt muligheten til å vinne enda flere ritt enn det jeg har gjort så langt, påpeker belgieren.
Foto: Facepeeters.
Men det å kunne tilføye merittlisten flere triumfer er ikke den eneste grunnen for Gilbert til å holde hjulene i gang frem mot 2022. En annen motivasjon for å fortsette karrieren ligger i hans lidenskap for sykling, som bare vokser jo eldre han blir.
Spør du meg, så tror jeg at det sitter mer mellom ørene enn i beina. Om du virkelig elsker sykling, så er det enklere å legge ned en skikkelig innsats over lang tid. Jeg liker øyeblikket når jeg kjenner at formen bygger seg opp. Jeg avslutter sesongen, nyter livet lite grann, jeg må hvile ikke minst, og så starter jeg med et ganske dårlig grunnlag inn i den nye sesongen. Jeg må anstrenge meg for å komme tilbake til mitt gamle nivå. I den første uken klarer jeg kanskje bare å sykle tretimers turer, som en vanlig mosjonist. Men så opplever jeg plutselig fremgang. Det trigger meg. Tre-fire uker senere kan jeg allerede sykle turer som varer i seks timer, og jeg kan sykle fort. Denne følelsen elsker jeg, hvert år på nytt å se om jeg fortsatt klarer å prestere bra, sier han.
Med overgangen til Lotto Soudal slår Gilbert opp et nytt kapittel i sin usedvanlige karriere, som på mange måter startet i det belgiske laget for ti år siden.
Men det er Marc Madiot, den karismatiske laglederen til den franske troppen La Française des Jeux, som plukker opp sykkeltalentet som stagiaire høsten 2002. Rytteren fra Remouchamps i de belgiske Ardennene viser seg tidlig frem som endagsspesialist. Daglig trener han i beryktede Côte de La Redoute, bakken som ingen andre karakteriserer verdens eldste sykkelklassiker Liège-Bastogne-Liège.
Men Gilbert mestrer ikke bare de bratte knekkerne i Ardennene, han behersker å sykle på Flanderns flate brosteinsveier også.
Seierne i Omloop Het Volk i 2006 og 2008, der han krysser mållinjen i ensom majestet, bekrefter dette. Gilbert er en «flandrien», en rytter som kjører offensivt, angriper ut av det blå og som vinner sykkelløp på instinkt. Slike ryttere, mener belgieren, blir det mindre og mindre rom for i moderne sykling.
Det har skjedd en stor forandring i sykkelsporten opp gjennom årene. Nå er rittene mye mer kontrollert enn de var i gamle dager. Før var det kanskje bare lagene til Mario Cipollini og Alessandro Petacchi som ville ha spurt, mens resten av feltet bare attakkerte hele tiden. Det var atten mot to lag. Nå vil 70 prosent av feltet tvinge frem en massespurt på slutten av rittene. Det finnes flere sprinter i sykling nå enn før, og det har blitt vanskeligere å lykkes som offensiv rytter, fastslår Gilbert.
Foto: Cor Vos.
Etter fem år i La Française des Jeux undertegner belgieren så hos Lotto.
Laget leter etter en rytter som kan følge i fotsporene til klassikerlegenden Peter Van Petegem, og Gilbert ser ut til å kunne utfylle rollen perfekt. Han er minst like erfaren som Van Petegem, men er bare 27 år gammel.
Akkurat som Van Petegem klarer Gilbert å forutse motstandernes planer og tilpasser sin egen taktikk til de ulike situasjonene i rittene. Allerede på høsten i sin første sesong for Lotto viser Gilbert at han er en ekte vinnertype. På bare ni dager triumferer han i klassikerrittene Coppa Sabatini, Paris-Tours og Gran Piemonte, kun for så å krone verket med sin første seier i sykkelmonumentet Il Lombardia.
Gilbert påpeker at den fryktinngytende formen hans høsten 2009 skyldtes evnen til å sykle på følelsen fremfor sofistikerte treningsmetoder, som på denne tiden heller ikke eksisterer.
Det er mye vitenskap og teknologi bak sykling nå. Det samles og analyseres så mye data som gjør at både trenerne og rytterne har blitt smartere i måten de planlegger treningen på. Du vet eksakt hvilke skruer du må justere for å få ønsket resultat. I dag vet du hva du skal gjøre for å kunne prestere på et gitt tidspunkt. Før i tiden var det mer gjetting og gambling. Noen gang gjorde du for mye, andre ganger kanskje ikke nok. Du var aldri sikker på om du ville nå din topp på riktig tidspunkt, sier han.
Men den gangen som i dag lytter jeg mest til kroppen min. Av og til kjører jeg uten wattmåler, bare for å kjenne på følelsen. Så ringer treneren min og spør om det var noe galt på turen, men da svarer jeg at jeg bare hadde lyst til å sykle på gamle måten. Det er faktisk ganske godt for hodet å kjøre uten wattmåling innimellom. Dersom du alltid er fokusert på hvert minste lille detalj, så klarer du ikke lenger holde fokus når det virkelig gjelder. Det er i hvert fall den erfaringen jeg har gjort, utdyper Gilbert.
Belgierens dominans høsten 2009 er bare en liten forsmak på fantomsesongen sin i 2011.
Hele 25 ganger står Gilbert øverst på pallen dette året. Han vinner Amstel Gold Race, La Flèche Wallonne og med Liège-Bastogne-Liège nok et sykkelmonument. Denne gangen med bare sju dagers mellomrom.
Foto: Cor Vos.
For belgieren er seiere i tradisjonsrike endagsritt det som betyr mest. Etappeløp utøver ikke samme tiltrekningskraft på Gilbert, som fremhever at det er vesensforskjell i mentaliteten til sammenlagtryttere og endagsspesialister. Der ryttere med ambisjoner i sammendraget sykler mest for ikke å tape, kjører endagsryttere kun for å vinne.
I etapperitt kan du ha en dag, der du ikke er på ditt beste. Om du er heldig, kan du tillate deg ikke å være etthundre prosent på en av etappene uten at det straffer seg sammenlagt. Av og til prater jeg med folk som ikke er i sykkelmiljøet, og som lurer på hvordan det går an at en rytter har den gule trøya i Tour de France uten å vinne noen ting. I endagsritt er du nødt til å gi alt du har på bare en dag. Du har kun et forsøk. Intensiteten og stresset er høyere. Alt er mye mer intenst. Du har ikke råd til å gjøre noen feil. Vil du vinne, må du sykle det perfekte ritt, sier 37-åringen.
Denne sommeren er Gilbert såpass overlegen, at han på åpningsetappen i Tour de France sykler inn til den gule ledertrøya også. Han gjør helt enkelt det han kan best. Å snu etappen om til å være et endagsritt.
Etter sesongen går Gilbert så over til BMC. I det sveitsiske laget vil belgieren få flere dedikerte hjelpere til å kunne oppnå enda større prestasjoner. Men det stopper opp.
Topp ti-plasseringene 30-åringen kjører inn til, svarer ikke ut verken kritikernes eller sine egne forventinger. Først mot slutten av året finner belgieren tilbake til gammel flyt og blir verdensmester i Valkenburg.
Foto: Cor Vos.
Like fullt, årene i BMC er tapte år.
Laget har rykte på seg for å være et hvilehjem for gamle verdensmestre. Cadel Evans, Thor Hushovd eller Alessandro Ballan er alle eksempler på dette, og Gilbert er intet unntak.
Han blir ofte brukt i etappeløp, som han egentlig ikke er skapt for. Først når Patrick Levefere i Quick-Step henter ham hjem til Belgia, blir Gilbert seg selv igjen.
I 2017 vinner han sitt tredje sykkelmonument Flandern rundt etter å ha stukket fra tetgruppen i Oude Kwaremont og kjørt solo i front i snaue seks mil. Øyeblikket da Philippe Gilbert går over målstreken i Oudenaarde med sykkelen løftet til værs inngår i historiebøkene.
Foto: Marcus Liebold.
To år senere jakter den blå ulven til Deceuninck-Quick-Step sin neste monumentseier. Denne gangen har han sett seg ut «helvete i Nord», brosteinsklassikeren som i utgangspunktet favoriserer de kraftfulle ryttere med stor kjørestyrke. Men selv om Gilbert mangler fysikken, triumferer han også her. Ved å utmanøvrere motstanderne sine og sykle et taktisk smart ritt.
Jeg forberedte meg lenge for å være i best mulig form til Paris-Roubaix. Året før gjorde jeg en liten feil. Jeg tapte rittet fordi jeg ikke drakk nok. På mitt andre forsøk gjorde jeg ikke denne feilen igjen, men gjorde alt riktig. Jeg brukte mye energi på brosteinspartiene. Om du ikke tråkker der, stopper du bare opp og blir frasyklet. Men så angrep jeg faktisk på asfaltavsnittene imellom sektorene, forklarer han.
Der mange ryttere år etter år forgjeves prøver bare å komme seg til velodromen i Roubaix, lykkes belgieren med å vinne hele rittet på kun sitt tredje forsøk. Gilbert, ser det ut som, kan styre utfallet til sykkelklassikere enten de foregår på brostein eller i kupert terreng og avgjøre dem i sin favør. Han avslører hemmeligheten bak suksessen.
Du må trene og jobbe hardt. Du må være forberedt den dagen det gjelder. Så må du selvfølgelig ha et godt lag rundt deg. De fleste klassikerseierne mine har jeg vunnet fordi jeg har hatt god støtte fra lagkameratene mine. Hver og en på laget har en viktig funksjon på et endagsritt. Til og med han som gir deg flasker underveis. Får du en flaske på riktig tidspunkt, kan det redde dagen din. I sykling har vi et ordtak som sier at du ikke vinner en klassiker på grunn av din egen, men lagets styrke, sier han.
Foto: Cor Vos.
Seierne i de fire svært ulike sykkelmonumentene Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Il Lombardia i seg selv bør være bevis nok på at Philippe Gilbert er en rytter utenom de vanlige.
Men forbannelsen til belgieren er at han ikke blir målt på hvilke seiere han har hatt i karrieren så langt, men på det ene rittet har ikke har vunnet ennå. Gilbert vil være den ufullkomne inntil han har triumfert i det femte og siste monumentet i rekken.
Bragden av å vinne alle fem sykkelmonumenter har så langt i historien kun vært forbeholdt tre av sine landsmenn. Rik Van Looy, Eddy Merckx og Roger De Vlaeminck.
Jeg vil vinne Milano-Sanremo så klart. Det kommer til å være et vanskelig mål å oppnå, men jeg skal prøve, akkurat som jeg har prøvd før, bedyrer belgieren.
I motsetning til de andre monumentene er «La Primavera» en nøtt som Gilbert ikke har klart å knekke ennå. Til tross for utallige forsøk er det kun to tredjeplasser han har å vise til fra tidligere. Belgieren forklarer hvorfor.
Alt i alt har jeg syklet femten utgaver av Milano-Sanremo, som alle endte opp med ulike type seire. Jeg var der når Pozzato vant med et brudd fra Cipressa. Jeg var der når Nibali angrep på Poggio og når Cancellara støtet på den siste kilometeren. Jeg var også der når det ble spurtoppgjør i en større gruppe. Opp gjennom årene har jeg blitt vitne til så mange forskjellige finaler i Milano-Sanremo at jeg vet at alt er mulig. Det er veldig vanskelig å forutse hva som vil skje i rittet, analyserer Gilbert.
Foto: Facepeeters.
Like fullt er den med 300 kilometer lengste klassikeren på kalenderen et ritt som spiller en pencheur som Gilbert i kortene. Han er sterk nok til enten å skaffe seg et forsprang i bakkene Cipressa eller Poggio og holde unna til oppløpet på Via Roma eller vinne spurten i en mindre gruppe.
I motsetning til i fjor, da han ofret seg for den senere vinneren Julian Alaphilippe, trenger Gilbert heller ikke å ta hensyn til sine lagkamerater. Caleb Ewan som i 2018 ble nummer to og John Degenkolb som vant rittet i 2015 vil begge spekulere på en samlet spurt. Men uansett hvilken taktikk Gilbert velger til slutt, vil alt være avhengig av en ting.
Beina mine vil være den mest avgjørende faktoren den dagen. Om Eddy Merckx, som vant rittet sju ganger, hadde kjørt bak i meg i bilen og hjulpet meg med hele hans ekspertise, så ville det fortsatt vært beina mine som avgjorde om jeg vinner eller ei. Det er ikke så vanskelig å havne i finalen, men det å vinne rittet er en annen sak. Alt jeg kan gjøre er å stole på magefølelsen min og ha gode bein. Så kommer vi til å se hva som skjer, avslutter han.
PHILIPPE GILBERT
FØDT: 5. juli 1982 (38)
BOSTED: Monaco
NÅVÆRENDE LAG: Lotto Soudal
TIDLIGERE LAG: ABX-Go Pass (2002); La Française des Jeux (2002-2008); Silence-Lotto/Omega-Pharma-Lotto (2009-2011); BMC Racing Team (2012-2016); Quick-Step Floors/Deceuninck-Quick-Step (2017-2019)
RYTTERTYPE: Klassikerspesialist
HØYDE: 179 cm
VEKT: 69 kg
TWITTER: @PhilippeGilbert
INSTAGRAM: @philippegilbertofficial
FACEBOOK: @PhilippeGilbertOfficial
INTERNETT: www.philippegilbert.com
STØRSTE MERITTER:
Verdensmester på fellesstart 2012; Seier i Flandern rundt 2017; Seier i Paris-Roubaix 2019; Seier i Liège-Bastogne-Liège 2011; 2x seier i Il Lombardia 2009-2010; 4x seier i Amstel Gold Race 2010-2011, 2014, 2017; Seier i La Flèche Wallonne 2011; Seier i Strade Bianche 2011; Seier i Clásica San Sebastián 2011; 2x seier i Omloop Het Volk 2006, 2008; 2x seier i Paris-Tours 2008-2009; 2x seier i Brabantse Pijl 2011, 2014; 2x seier i Gran Piemonte 2009-2010; Seier i GP Cycliste de Québec 2011; 1x etappeseier i Tour de France 2011; 3x etappeseier i Giro d’Italia 2009, 2015; 7x etappeseier i Vuelta a España 2010, 2012-2013, 2019; 2x belgisk mester på fellesstart 2011, 2016; Belgisk mester på individuell tempo 2011.
UTMERKELSER:
Vinner av UCI WorldTour 2011, Vélo d'Or 2011.