SYKKELPENSJONATET

Jeg har hørt at det finnes en skikkelig kaffekultur i Norge. Helt i motsetning til oss på Mallorca, så tror jeg, at folk i Skandinavia for lengst har fått øynene opp for god kaffe. Men til light roast brenning er etablert her, vil det nok gå noen år til, sukker Jan Eric Schwarzer.

Han trykker på en knapp på en elegant espressomaskin, og venter til en liten kopp har fylt seg med velduftende, nybrygget, mørk kaffe.

Det er i slutten av april. Høysesong for syklister på Mallorca. For to dager siden la 8000 ryttere ut på Gran Fondo rittet Mallorca 312, og befolket veiene på øya. Det kryr av syklister i de store byene langs kysten, men her i Sineu, midt i Mallorcas hjerte, er gatene forbausende stille og rolige. En varm formiddagssol kaster sitt lys gjennom det store kjøkkenvinduet, der Jan Eric sitter.

Tyskeren, som prater så lidenskapelig om kaffe, er ingen barrista, men driver istedenfor et lite pensjonat for syklister. Espressomaskinen, som står på kjøkkenbenken, er bare én av mange detaljer i huset han eier.

Eiendommen er litt over tretti år gammel, men ble totaloppusset før jeg åpnet for publikum sommeren 2016. Ved siden av et stort fellesareal med kjøkken og stue, finnes det seks dobbeltrom med tolv sengeplasser og et lite sykkelverksted samt treningskjeller. I løpet av sesongen vil jeg ta i bruk ytterligere to rom, slik at det totalt blir seksten senger i huset, forteller 38-åringen.

På en liten omvisning i huset utdyper Jan Eric hvordan det holdes styr og orden selv med mange gjester tilstede på en gang.

Rommene leies ut enkeltvis, men har hver sin fargekode, som går igjen i hele huset. Om du for eksempel bor på det grønne rommet, så har du også egne skuffer på kjøkkenet og hyller i kjøleskapet som er merket grønne. Selvfølgelig er det kun verdensmesterfargene som brukes, forklarer han.

«MA-13», som overnattingsstedet heter, skiller seg ut fra andre pensjonater på Mallorca. Men det er ikke bare selve navnet som klinger uvant, også konseptet til huset er noe annerledes.

Forkortelsen MA står for Mallorca, akkurat som du kan lese på kilometersteinene langs veiene overalt på øya. Så ville jeg ha et navn som inneholdt et tall også. 13 har alltid vært lykketallet mitt, og når jeg syklet ritt før, snudde jeg heller aldri 13-tallet opp ned. Så bodde jeg selvfølgelig i et hus med nummer 13, da jeg flyttet til Mallorca for godt i 2009, sier han.

Som sønn til en lidenskapelig syklist var det bare spørsmål om tid før også Jan Eric ble begeistret for sykkelsporten. I en alder av åtte år syklet han sine første landeveisritt, men ble etter hvert mer og mer opptatt av banesykling. Ved siden av studiet på idrettshøgskolen i Köln konkurrerte han i nasjonale baneritt, og fikk en rekke seire og podiumsplasseringer. I vinterhalvåret rømte han regelmessig til Mallorca for treningens skyld.

Den gangen eide mine foreldrene et lite hus i Costitx, bare et steinkast unna Sineu. Der kunne jeg bo, mens jeg trente sammen med André Greipel, Robert Wagner og andre tyske ryttere. En dag etter en økt, satt vi sammen, spiste jordbærkake og prata. Ingen av gutta ville tilbake til hotellet, men heller bo på et sted, der de virkelig følte seg hjemme. Så ble ideen om MA-13 født, forteller Jan Eric.

Tanken på et spleiselag, som i fellesskap eide et lite hus, der alle kunne komme og gå når de ville, var fristende, men viste seg ikke å være regningssvarende til slutt. Schwarzer var likevel overbevist om at fordelene ved et slikt prosjekt over tid ville gjøre seg betalt, og realiserte derfor drømmen på egenhånd.

I starten leide jeg ut et lite sted, med bare tre rom. Dog var det mer en skjult perle som kun insidere kjente til, men det slo meg allerede da, hvor viktig det er med et trivelig sted å bo når du er syklist. Du trenger ikke å ha TV på rommet, når du er ute og sykler hele dagen, men du trenger heller en god seng med en god madrass og god dyne. Ikke disse ulltepper som finnes på hotellene i Spania. Så er det viktig med rent bad og god mat. Men heller ikke fullpensjon. Det som er viktig, er en ordentlig og sunn frokost. God melk, bra müsli og noe yoghurt. Det er det de fleste gjester setter pris på, og det er da de begynner å føle seg hjemme, slapper av og kan nyte sykkeloppholdet på Mallorca fullt ut, sier Jan Eric.

Og fordi Schwarzer fremdeles kaller mange proffryttere sine venner, kan det godt hende at du plutselig en dag sitter sammen med André Greipel & Co. på kjøkkenet, lager felles middag og prater om løst og fast. Her er alle velkomne enten de er tyske, engelske eller norske for den gangs skyld.

Ved langbordet sitter gjerne legen, bilmekanikeren og en flerdobbel Tour de France etappevinner sammen uten at det er en form for sosialt hierarki. Alle er med på å diskutere både sykkel og det vanlige liv. Her bor folk fra hele verden under ett og samme tak, og dette skaper en helt spesiell atmosfære. Når du istedenfor kan få sosiale minner for livet, er det kanskje ikke så farlig at du en dag ikke banker like mange mil på sykkelen, men heller nyter middagen i godt selskap, påpeker Jan Eric.

Minner finnes det sannelig nok av på MA-13. Ikke bare henger det gamle sykler og trøyer på veggene i alle etasjer, men også garasjeporten i kjelleren vitner om besøk av mer eller mindre prominente gjester.

Jeg kaller det for «wall of fame». Team Sky med Chris Froome og Michael Kwiatkowski har vært her, i tillegg til mange tyske ryttere som Marcel Kittel for eksempel. Marcus Burghardt fra Bora-Hansgrohe sendte meg en tekstmelding en dag, og lurte på om laget ikke kunne stikke innom på en kaffe. To timer senere satt Peter Sagan her på terrassen og fleipet som han alltid gjør, smiler Jan Eric.
Rett etter OL i Rio fikk jeg besøk av hele det engelske paralympiske laget. Da satte det flere gullmedaljevinnere på terrassen her enn huset mitt har rom. De hadde bare googlet «Mallorca» og «god kaffe» og hadde fått treff på MA-13. Og en skikkelig god kaffe vil det alltid bli servert når du er innom, sier han.

KONTAKT