HAGENS ARBEIDSREDSKAP
Carl Fredrik Hagen skal i 2020 konkurrere på en Ridley Helium SLX med skivebremser. En ikke udelt positiv forandring for klatrespesialisten.
Tekst & Foto: Marcus Liebold.
I fjor leverte proffrytteren fra Lotto Soudal en strålende sesong som førsteårsproff med en åttende plass sammenlagt i Vuelta a España som desidert beste resultat. Prestasjonen vil være en stor motivasjon for Hagen å heve nivået enda noen hakk, men treningsiver alene vil ikke være nok for å holde følge med verdenseliten i 2020. Klatrespesialisten trenger også en lettest mulig sykkel for å kunne matche konkurrentene i fjellene. Like fullt skal hele Lotto Soudal-laget, inkludert Hagen, utelukkende kjøre på sykler med skivebremser denne sesongen.
God grunn altså til å ta en nøye gjennomgang av rittsykkelen til Carl Fredrik Hagen og høre hans tanker om utstyret etter de første testturer på Mallorca.
Du har tidligere foretrukket å kjøre på sykler med vanlig felgbrems. Hvorfor det?
Årsaken ligger i vektforskjellen. Den nye sykkelen min for sesongen veier 400-500 gram mer enn den gamle som var satt opp med felgbrems. Også er hendlene for skivebrems-varianten større, noe som jeg sliter med siden jeg ikke har så store fingre. Men jeg må bare prøve å finne riktig grep på hendlene.
UCI-reglementet har en nedre grense på 6,8 kilo på hva en konkurransesykkel skal veie. Hva veier sykkelen din nå?
Akkurat nå veier den rundt 7,5 kilo, men laget har sagt at de vil ha den nærmest mulig 7 kilo i sesongen. Vuelta-sykkelen min veide eksakt 6,8 kilo, men det kommer jeg aldri til å få den nye sykkelen ned på. Men 7 kilo skal være mulig.
Hva må mekanikerne spekke for å få sykkelen din ned på 7 kilo blank?
Først og fremst må de kappe alt som kan kappes. Så må det brukes komponenter som flaskeholdere og top caps i karbon istedenfor aluminium. Rittsetet er også litt lettere enn det jeg kjører på akkurat nå. Så er det mulig å bytte om til karbon på krankarmene eller bytte hele kranken. Da vil jeg kjøre med standard Super Record-krank istedenfor SRM sin. Riktignok på bekostning av at jeg da ikke vil ha watt-måling.
Det høres ut som et drastisk steg. Er du ikke avhengig av å ha full kontroll på wattverdiene i ritt?
Jeg har ikke noe valg. Siste uken i et treukersritt for eksempel må jeg ha lettest mulig sykkel. Da kan jeg ikke ha mer vekt enn absolutt nødvendig. Å bytte ut kranken er nok den eneste muligheten til å få sykkelen min ned til lavest mulig vekt. Samtidig gjelder det bare å henge med i fjellene, watt-måling eller ei.
I et forsøk på å spare inn vekt andre steder, skjer det med jevnlig mellomrom at utstyr på rittsykler knekker på grunn av skjøre konstruksjoner. Har du lagt merke til mangler som følge av lav vekt på enkelte av delene på sykkelen din?
Nei, jeg har ikke bitt meg merke i noen komponenter på sykkelen min som virker mindre robuste på grunn av lav vekt. Du har for eksempel ikke lenger seter i rent karbon som var populære å ha på terrengsykkelen en periode og hvor setet bare plutselig knakk. Nå kuttes det ikke mer på vekten til deler som må være holdbare, og som skal belastes hardt. Da tenker jeg mest på styre, hendler, pedaler, krank, sete og setepinne. I fjor har jeg ikke knekt en eneste ramme eller hatt så veldig mye annet trøbbel med sykkelen på grunn av lav vekt.
Å ha en lettest mulig sykkel i klatringer er en ting. Noe annet er å ha god kontroll i utforkjøringer. Føler du deg mer komfortabel med skivebrems nå enn med felgbrems?
Førsteinntrykket er ganske positivt. Det er jo litt av det samme jeg er vant til fra terrengsykkel. Men selv om jeg alltid holder litt igjen på Mallorca fordi det er så glatt asfalt her, så føler jeg at jeg er smoothere i utforkjøringer. Jeg kan bremse senere og får en jevnere bremsing. Men jeg har fortsatt til gode å teste skivebremsene i ordentlig regnvær.
Produsenten stiller ulike modeller til disposisjon som dere ryttere kan velge mellom. Hvilke sykler finner vi i stallen din for 2020?
Jeg gjorde det enkelt for mekanikeren og valgte tre rittsykler som alle er Helium-sykler. I fjor hadde jeg også en Noah (aerosykkelen til Ridley, red. anm.), men jeg brukte den ikke en eneste gang. Hvis du ser på løpsprogrammet mitt for sesongen, så har jeg ikke behov for Noah’en. Det er bare dumt å skulle hoppe på en annen modell og måtte bruke tid til å stille den inn. Egen temposykkel kommer jeg riktignok også til å bruke.
Oppsummert: hva er totalinntrykk av sykkelen så langt?
Jeg syns den virker veldig bra. Sykkelen er jo ganske lik den jeg hadde i fjor, bortsett fra skivebremsene så klart. I tillegg er akslingene litt bredere. Den er noe stivere i front og så bruker jeg et annet styre. I fjor kjørte jeg med aluminiumsstyre, mens vi nå bruker et karbonstyre. Dette på grunn av innvendig kabelføring for skivebremsene. Ellers tester jeg ut noen nye seter fra Selle Italia. Produsenten har kommet med en ny serie, som hovedsakelig har samme passform som de gamle SLR-setene, men som er litt kortere i tuppen. Sittepunktene skal riktignok være på samme sted, sies det.
RIDLEY HELIUM SLX DISC 2020
Ramme: Helium SLX Disc
Gaffel: Helium SLX Disc
Krank: Campagnolo SR 53/39
Kassett: Campagnolo SR 11-29 / 12-delt
Girgruppe: Campagnolo SR EPS 12-delt
Kranklager/trinsehjul: C-Bear Campagnolo 12-delt
Bremser: Campagnolo SR Flatmount
Flaskeholdere: Tacx Deva
Styre: Deda Superzero
Styretape: Lizard Skins DSP 2.5 mm
Stem: Deda Superzero
Setepinne: Deda Superleggero RS
Sete: Selle Italia SLR Boost TM
Hjul: Campagnolo Bora One 35 Disc
Dekk: Vittoria Corsa
Pedaler: Look Kèo Blade Carbon Ceramic
Wattcomputer: SRM PC 8
SYKKELPENSJONATET
Et lite hus på Mallorca har blitt til en populær møteplass for syklister fra hele verden. Her deler amatører og proffer ikke bare sin lidenskap for sykling, men også rom. En titt bak veggene til «MA-13».
Tekst & Foto: Marcus Liebold.
Jeg har hørt at det finnes en skikkelig kaffekultur i Norge. Helt i motsetning til oss på Mallorca, så tror jeg, at folk i Skandinavia for lengst har fått øynene opp for god kaffe. Men til light roast brenning er etablert her, vil det nok gå noen år til, sukker Jan Eric Schwarzer.
Han trykker på en knapp på en elegant espressomaskin, og venter til en liten kopp har fylt seg med velduftende, nybrygget, mørk kaffe.
Det er i slutten av april. Høysesong for syklister på Mallorca. For to dager siden la 8000 ryttere ut på Gran Fondo rittet Mallorca 312, og befolket veiene på øya. Det kryr av syklister i de store byene langs kysten, men her i Sineu, midt i Mallorcas hjerte, er gatene forbausende stille og rolige. En varm formiddagssol kaster sitt lys gjennom det store kjøkkenvinduet, der Jan Eric sitter.
Tyskeren, som prater så lidenskapelig om kaffe, er ingen barrista, men driver istedenfor et lite pensjonat for syklister. Espressomaskinen, som står på kjøkkenbenken, er bare én av mange detaljer i huset han eier.
Eiendommen er litt over tretti år gammel, men ble totaloppusset før jeg åpnet for publikum sommeren 2016. Ved siden av et stort fellesareal med kjøkken og stue, finnes det seks dobbeltrom med tolv sengeplasser og et lite sykkelverksted samt treningskjeller. I løpet av sesongen vil jeg ta i bruk ytterligere to rom, slik at det totalt blir seksten senger i huset, forteller 38-åringen.
På en liten omvisning i huset utdyper Jan Eric hvordan det holdes styr og orden selv med mange gjester tilstede på en gang.
Rommene leies ut enkeltvis, men har hver sin fargekode, som går igjen i hele huset. Om du for eksempel bor på det grønne rommet, så har du også egne skuffer på kjøkkenet og hyller i kjøleskapet som er merket grønne. Selvfølgelig er det kun verdensmesterfargene som brukes, forklarer han.
«MA-13», som overnattingsstedet heter, skiller seg ut fra andre pensjonater på Mallorca. Men det er ikke bare selve navnet som klinger uvant, også konseptet til huset er noe annerledes.
Forkortelsen MA står for Mallorca, akkurat som du kan lese på kilometersteinene langs veiene overalt på øya. Så ville jeg ha et navn som inneholdt et tall også. 13 har alltid vært lykketallet mitt, og når jeg syklet ritt før, snudde jeg heller aldri 13-tallet opp ned. Så bodde jeg selvfølgelig i et hus med nummer 13, da jeg flyttet til Mallorca for godt i 2009, sier han.
Som sønn til en lidenskapelig syklist var det bare spørsmål om tid før også Jan Eric ble begeistret for sykkelsporten. I en alder av åtte år syklet han sine første landeveisritt, men ble etter hvert mer og mer opptatt av banesykling. Ved siden av studiet på idrettshøgskolen i Köln konkurrerte han i nasjonale baneritt, og fikk en rekke seire og podiumsplasseringer. I vinterhalvåret rømte han regelmessig til Mallorca for treningens skyld.
Den gangen eide mine foreldrene et lite hus i Costitx, bare et steinkast unna Sineu. Der kunne jeg bo, mens jeg trente sammen med André Greipel, Robert Wagner og andre tyske ryttere. En dag etter en økt, satt vi sammen, spiste jordbærkake og prata. Ingen av gutta ville tilbake til hotellet, men heller bo på et sted, der de virkelig følte seg hjemme. Så ble ideen om MA-13 født, forteller Jan Eric.
Tanken på et spleiselag, som i fellesskap eide et lite hus, der alle kunne komme og gå når de ville, var fristende, men viste seg ikke å være regningssvarende til slutt. Schwarzer var likevel overbevist om at fordelene ved et slikt prosjekt over tid ville gjøre seg betalt, og realiserte derfor drømmen på egenhånd.
I starten leide jeg ut et lite sted, med bare tre rom. Dog var det mer en skjult perle som kun insidere kjente til, men det slo meg allerede da, hvor viktig det er med et trivelig sted å bo når du er syklist. Du trenger ikke å ha TV på rommet, når du er ute og sykler hele dagen, men du trenger heller en god seng med en god madrass og god dyne. Ikke disse ulltepper som finnes på hotellene i Spania. Så er det viktig med rent bad og god mat. Men heller ikke fullpensjon. Det som er viktig, er en ordentlig og sunn frokost. God melk, bra müsli og noe yoghurt. Det er det de fleste gjester setter pris på, og det er da de begynner å føle seg hjemme, slapper av og kan nyte sykkeloppholdet på Mallorca fullt ut, sier Jan Eric.
Og fordi Schwarzer fremdeles kaller mange proffryttere sine venner, kan det godt hende at du plutselig en dag sitter sammen med André Greipel & Co. på kjøkkenet, lager felles middag og prater om løst og fast. Her er alle velkomne enten de er tyske, engelske eller norske for den gangs skyld.
Ved langbordet sitter gjerne legen, bilmekanikeren og en flerdobbel Tour de France etappevinner sammen uten at det er en form for sosialt hierarki. Alle er med på å diskutere både sykkel og det vanlige liv. Her bor folk fra hele verden under ett og samme tak, og dette skaper en helt spesiell atmosfære. Når du istedenfor kan få sosiale minner for livet, er det kanskje ikke så farlig at du en dag ikke banker like mange mil på sykkelen, men heller nyter middagen i godt selskap, påpeker Jan Eric.
Minner finnes det sannelig nok av på MA-13. Ikke bare henger det gamle sykler og trøyer på veggene i alle etasjer, men også garasjeporten i kjelleren vitner om besøk av mer eller mindre prominente gjester.
Jeg kaller det for «wall of fame». Team Sky med Chris Froome og Michael Kwiatkowski har vært her, i tillegg til mange tyske ryttere som Marcel Kittel for eksempel. Marcus Burghardt fra Bora-Hansgrohe sendte meg en tekstmelding en dag, og lurte på om laget ikke kunne stikke innom på en kaffe. To timer senere satt Peter Sagan her på terrassen og fleipet som han alltid gjør, smiler Jan Eric.
Rett etter OL i Rio fikk jeg besøk av hele det engelske paralympiske laget. Da satte det flere gullmedaljevinnere på terrassen her enn huset mitt har rom. De hadde bare googlet «Mallorca» og «god kaffe» og hadde fått treff på MA-13. Og en skikkelig god kaffe vil det alltid bli servert når du er innom, sier han.
«MA-13»
MA-13 er et lite pensjonat for syklister som eies av den tidligere banesyklisten Jan Eric Schwarzer. Huset har seks dobbeltrom som kan leies separat, samtidig som grupper kan leie hele huset. Alle rom har eget bad, mens både kjøkkenet og stua er felles for alle gjester. Huset har eget treningsrom i kjelleren med utstyr for styrke- og coretrening samt sykkelverksted. Ved behov kan det leies sykler via Jan Eric. Han organiserer også henting fra flyplassen i Palma og kan gi tips om sykkelruter, gode restauranter og mer. Som syklist på tur kan du hver onsdag og lørdag legge turen innom MA-13 og nyte en god kopp kaffe fra husets espressomaskin.