MEKANIKEREN

Pålitelighet og detaljfokus er to av nøkkelegenskapene til en god mekaniker. Rollen er en av de mest ansvarsfulle innad i et sykkellag.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

Det er tidlig på morgenen og Sundvolden Hotel ved Steinsfjorden ligger fortsatt stille og rolig. På den tilstøtende parkeringsplassen derimot er det hektisk aktivitet allerede. Mellom lagbusser, materialtrailere og servicebiler haster et tjuetalls mekanikere frem og tilbake og gjør klar utstyret til dagens etappe. Her finner vi Tommy Josefsen, en av tre mekanikere på Uno-X, som bokstavelig talt holder hjulene til kontinentallaget i gang.

Jeg har en kontrakt som går på antall dager. Det er vanlig for en mekaniker, sier Tommy, i det han triller en og en sykkel ut av den gule lastebilen.

Tommy har vært ansatt siden opprettelsen av laget i fjor, men har en betydelig lenger fartstid som mekaniker. Kvalifikasjonene hans var utslagsgivende for at han fikk tilbud om å jobbe for det norske utviklingslaget.

Jeg har vært mekaniker for Kurt Asle i alle år. Første gang under VM i Zolder i 2002. Da jobbet jeg for landslaget, men ble med over til CSC etterpå. Det er arbeidserfaring som teller, og selve innsatsen du legger ned så klart. En god jobb legges merke til, sier han.

Tommy tar og løfter en av de skinnende syklene, og setter den på taket til følgebilen. Aktsomt snur han på bakhjulet til ventilen er plassert mellom kjedestagene, og dermed ikke er synlig lenger. Mekanikeren i Uno-X legger vekt på det estetiske helhetsinntrykket til syklene. Den lille detaljen legges nok ikke merke til av andre enn hans kollegaer, men eksemplifiserer arbeidsinnstillingen til Tommy.

Å være mekaniker er så mye mer enn bare å påse at girene på sykkelen virker. Du må være litt petimeter. Jeg er svært nøye og jobber til alt er etthundre prosent i orden. Det går jo løs på yrkesstoltheten min om en skrue skulle være løs, sier han.

Tommy strammer festet på sykkelstativet og kontrollerer at syklene er godt fastspente på biltaket. Hvert håndgrep har han utført uendelig mange ganger tidligere, men rutiner er en stor del av en mekanikers hverdag.

Dersom starten på et ritt går tidlig, begynner jeg arbeidsdagen min gjerne klokka sju. Jeg går ned til parkeringsplassen, låser opp bilene, pumper alle sykler og reservehjul og setter syklene på taket av bilene. Det kan hende en rytter kommer og ønsker å sette på et annet hjulsett for dagen, men det blir sjeldent finjusteringer. Større ting fikser vi kvelden før. I tilfelle det skulle være et problem med en sykkel, så kan vi ikke stå og mekke på morgningen. Da blir det bare stress, forklarer Tommy.

Når Uno-X-laget senere på formiddagen vil ankomme startområdet, vil Tommy ta ned syklene fra servicebilene og bygge dem opp foran lagbussen. Det hører ritualene til at de nyvaskete sykler settes frem på rekke og rad for å bli presentert for media og publikum. Men hvilken jobb som behøves for å få utstyret til å se nytt og ubrukt ut, er det de færreste som tenker på. Ikke sjeldent står mekanikerne til langt ut på natta for å mekke.

Hovedøkten begynner etter målgang, så snart vi er på hotellet igjen. Først vasker vi godt over alle sykler og reservehjul. Vi er alltid to mekanikere. En vasker og en går over syklene. Vi vasker ikke hver vår, men deler på arbeidet. Det sjekkes om girene virker, om det er nok belegg på bremseklossene og om styrelageret ikke har fått slag. Vi går over dekkene at det ikke sitter noen småstein i og etterstrammer alt av skruer slik at ikke noe er løst. Egentlig går vi over hele sykkelen hver eneste dag, forteller Tommy.

Men dette er bare den vanlige rutinesjekken. Om en rytter har veltet, blir kontrollen fort mer omfattende.

Da må vi gå litt ekstra nøye over sykkelen. Det kan være aktuelt å bytte en hendel eller noe styretape på mindre alvorlig velt. Men dersom en rytter har gått ned hardt, må vi gå over ramme og gaffel for å se at det ikke er noen sprekker eller andre skader. Dersom mange deler må byttes ut, kan det bli sene kvelder. Men om klokka blir elleve eller tolv på natta spiller ingen rolle, det er jo en del av jobben. Alt skal være perfekt igjen til neste morgen, sier han.

Og selv om rittsesongen til Uno-X i utgangspunktet varer fra mars til oktober, blir Tommy langt fra arbeidsledig i de resterende måneder på året. Et kontinentallag disponerer over vel 80 sykler, som alle skal være i stand til en hver tid.

Alle gutter på laget har fire sykler hver. En temposykkel, en konkurransesykkel, en reservesykkel og en treningssykkel. Så har vi reserverammer i hver størrelse. Da blir det nok å holde på med, forteller mekanikeren.

Tommy tar frem en liten klut og begynner å polere rutene til servicebilene. Kvelden før har han fylt opp bensin og diesel på alle biler, og tatt en kort sjekk på kjøretøyene. Det er ikke bare skinnende sykler som skal vises frem, men den gule logoen til sponsoren også.

Er du nøye, så er du nøye, sier han.