PÅ JOBB MED DAG OTTO

Etter et kvart århundre i bransjen er det ingen som kan Tour de France bedre enn Dag Otto Lauritzen. Flandrien ble med sykkellegenden på jobb, og fikk oppleve det helt vanlige kaoset i verdens største sykkelritt.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

9. juli 2015, et sted mellom Abbeville og Le Havre.

Det er min 25. Tour de France. Jeg har syklet den åtte ganger, og så har jeg vært i Touren som journalist i sytten år nå, forteller Dag Otto Lauritzen, mens han i full fart kjører over de franske landeveiene i Normandie.

Følgebiler og motorsykler ligger tett i tett over hele bredden av veibanen, når Lauritzen beretter om sin mangeårige tilknytning til verdens største sykkelritt, og de ulike rollene han har hatt gjennom årene.

Det er stadig tuting og rotasjon i kortesjen bak de tre proffsyklister som ligger i brudd på dagens etappe. Selv om rittet for øyeblikket er i en rolig fase, er det stressende nok bare å følge med på trafikken. Det gjelder å ha øynene overalt til enhver tid.

For TV-reporteren Lauritzen er dette likevel en arbeidssituasjon han er vant med, og som han ikke minst trives i.

Akkurat som i sin tidligere karriere som proffsyklist, trenger den livlige sørlendingen spenning og spontanitet som en del av jobben i dag også. Et fast kontor med daglige rutiner og regulerte arbeidstider hadde bare begrenset ham.

Da Dag Otto begynte som ekspertkommentator for TV2 i 1998, var det lite som tydet på at han sytten år senere fremdeles ville jobbe i bransjen, men nettopp jobbens uforutsigbarhet, så vel som lidenskapen for syklingen inspirerte Lauritzen.

Jeg var jo politi den gangen jeg begynte å sykle, minnes 60-åringen. Hadde jeg blitt værende i politiet etter proffkarrieren, hadde jeg vært pensjonist nå. Men å kunne jobbe med sykkel var bare alt for attraktivt til å la være. Spesielt Tour de France er mer enn en jobb, det er en livsstil, sier han.

Dag Otto vet hva han snakker om.

Mens resten av Norge nøt sommerferien sin, har Lauritzen hvert år i juli i en mannsalder jobbet iherdig for å transportere livsstilen Tour de France til de tusen hjem. Han har vært med på å bygge opp sykkelinteressen og –ekspertisen blant nordmenn, og brukt sine personlige kontakter til å la sine landsmenn oppleve verdens største sykkelritt på så nært hold som overhode mulig.

Slik er Lauritzen den eneste akkrediterte journalisten i Tour de France som får muligheten til å kjøre følgebil i selve rittet. En anerkjennelse og bevis på hans popularitet i det internasjonale sykkelmiljøet.

Jeg føler meg veldig privilegert, forteller Dag Otto om statusen sin i Frankrike rundt. Det er ellers bare VIP-biler fra arrangøren ASO, og de akkrediterte rittbilene, som får lov til å kjøre i feltet mens rittet pågår. Det å kunne kjøre i pelotongen er en eksklusiv rettighet som ingen andre nasjoner har fått tilkjent så langt.

«Pack is closing the gap to the riders in the breakaway», lyder det fra radio Tour, som Dag Otto konsentrert, og med løftet pekefinger, lytter til imens han kjører.

Det er nå den virkelig hektiske delen av etappen begynner. Rittlederen dirigerer en og en følgebil bak bruddet i front og forbi rytterne, slik at feltet i sin opphenting ikke blir hindret.

Dag Ottos fotograf Tobi vil vise TV-seerne manøveren, og setter raskt opp en linje til boksen i målområdet i Le Havre, der Johan Kaggestad og Christian Paasche kommenterer direkte-sendingen. Aldri før har det blitt filmet live fra en følgebil i Tour de France på norsk TV. Når linjen står, forteller Dag Otto:

Sikkerhetsreglene for sjåfører i Tour de France har blitt strengere med tiden. I forkant av rittet måtte jeg opp i et kurs hjemme i Norge, og så reise til Belgia for å avlegge eksamen for i det hele tatt å kunne kjøre i kortesjen. Det hjelper ikke å være den flinkeste yrkessjåføren, når du ikke er sertifisert fra arrangøren. ASO vil først og fremst ha bevis på at du kan tenke som en syklist, og at du skjønner hvordan en rytter forholder seg i en rittsituasjon med tanke på veivalg, og det å ligge i felt eller på hjul, sier han.

Med stor omhu kjører Dag Otto forbi rytterne i bruddet. Foten hans er stadig klar til å tråkke i bremsepedalen, mens hendene styrer rattet, i verst fall inn i veigrøfta hvis situasjonen plutselig skulle kreve det.

Han gjør alt for å unngå og utsette syklistene for en fare. Bildene fra Tour de France i 2011, da Juan Antonio Flecha og Johnny Hoogerland ble meid ned av en følgebil, sitter langt inne hos alle sykkelentusiaster, og ikke minst hos Lauritzen.

Han handlet nok på instinkt den gangen, mener Dag Otto om hendelsen, da en følgebilsjåfør istedenfor å kjøre inn i et tre langs med veien, heiv bilen ut i duoen, og påførte dem store skader. Men feilen oppstod før, fortsetter Dag Otto, vedkommende skulle aldri ha passert rytterne i denne situasjonen. Episoden er bevis på hvor utmattende det er å ligge rundt syklister i en bil. En liten feilvurdering kan ha store konsekvenser.

På de tre ukene som Tour de France varer, kjører Lauritzen nærmere 10.000 kilometer i bil. Dog er det ikke bare syklistene som krever hans fulle konsentrasjon, men også publikum. Millioner av mennesker fyller veiene gjennom hele Frankrike, og gjør ferden enda vanskeligere.

Dag Otto beretter om tær han har kjørt over på fjelletapper, som til Alpe d’Huez, der tilskuerne er hemningsløse, og står tettere enn tett inntil løypa. Han forteller om reklamekaravanen, og barn som løper ut  i veibanen for å samle opp effektene. TV-reporteren Lauritzen vet at det å være på alerten hele tiden tærer på kreftene til alle journalister som følger Tour-sirkuset.

Jeg tenker ikke på hvor trøtt jeg egentlig er, før etter Tour de France. Da kjenner jeg meg utladet. Men det er lange dager for alle involverte reportere, ikke bare meg. Det går i ett i tre uker, sier Lauritzen.

Omsider nærmer Dag Otto seg målbyen Le Havre. På grunn av filmingen fra bruddet, er han forsinket allerede, og må komme seg fortest mulig til TV2s utestudio for å kommentere de siste kilometerne av etappen live.

Selv om Dag Otto er sliten etter en krevende biltur, kan han ikke hvile ut nå heller. Dog blir det ikke sutring av den grunn. Alt for godt vet Dag Otto hvordan mange av kollegaene hans har det på denne tiden av dagen. Fortsatt i bilen forteller han:

Ganske mange TV-folk jobber nattskift i Tour de France, og de er rimelig trøtte nå, når feltet nærmer seg målgang. Den indre kjernen i Touren består av mellom 4-5000 mennesker som jobber med TV-produksjonen mer eller mindre hele tiden. Da er ikke alle de tatt med som sitter hjemme i de ulike landene, og som styrer hva som vises på TV-skjermene derfra. Det er et stort apparat av folk, der flesteparten ikke er synlige. Så selv om det kanskje er Johan Kaggestad, Christian Paasche og meg som får lov til å skinne på TV, så hadde ikke det vært mulig uten alle de uunnværlige hjelperytterne, påpeker Dag Otto.

Metaforen av en kaptein som sluttfører arbeidet til de dedikerte lagkameratene sine ved å hente etappeseieren er et bilde, som Dag Otto liker godt. Han liker fremdeles ekte lagarbeid. Nettopp som i Tour de France der det handler mye om samspill, også når den enkelte begynner å bli sliten, og til og med går lei av samværet i gruppen.

Amerikansk TV tenker stort, og har 150 mennesker i jobb under Tour de France, rapporterer Dag Otto. Vi i TV2 klarer oss derimot med kun 30. Det sier seg selv at belastningen på den enkelte øker proporsjonalt, så det er viktig å være bevisst på å jobbe litt ekstra med å motivere hverandre. Det å fortelle hverandre at vi gjør en god jobb, er innmari viktig, sier han.

For Dag Otto er jobben motivasjon nok. Den tidligere storsyklisten bærer lidenskapen dypt i seg, slik at han også i de kommende Tour de France utgaver vil jobbe døgnet rundt for å fortelle historiene bak det fineste han vet. Sykkel.

Motivasjonen min er å være så dyktig, god og korrekt som overhode mulig. Det er jo Tour de France, avslutter Dag Otto, hopper ut av bilen og løper mot studioet.