ARBEIDSDAGEN TIL DAG OTTO

Norges sykkelekspert nummer én har en langt mer anstrengende arbeidsdag enn de fleste TV-seere vil tro, når de ser ham kjøre bil i Tour de France hvert år. Men hva gjør Lauritzen egentlig når kameraene er slått av? Her er Dag Ottos timeplan fra den 9. juli 2015 og den sjette etappen mellom Abbeville og Le Havre under fjorårets Frankrike rundt.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

Saint-Valéry-Sur-Somme, på stranda kl. 08.15

Etter en kort natt med lite søvn, er Dag Otto tidlig på igjen. Sammen med resten av reportergjengen fra TV2 er han ute på den obligatoriske joggeturen som varer stort sett i tre kvarter, og som inkluderer diverse core- og tøyeøvelser. «Vi har en intern avtale om at vi skal ha like mange økter med trening som rytterne har etapper i Tour de France», forteller Dag Otto. På vei tilbake til hotellet møter gjengen på lagsjefen til BMC, Jim Ochowicz, og slår av en kort prat. Også han er ute på en joggetur, før en ny etappe braker løs.

Saint-Valéry-Sur-Somme, L'hôtel Les Pilotes kl. 09.15

Frokosten er verken fyldig eller utstrakt. På mindre enn fem minutter drikker Dag Otto en kopp kaffe og spiser croissanten sin, før det er utsjekk fra hotellet. Nå gjelder det å komme seg fortest mulig til dagens startby, Abbeville, som ligger en halvtimes kjøring unna. 

Abbeville – Tour de France-landsbyen, kl. 10

Dag Otto og resten av TV-gjengen ankommer startbyen Abbeville, og beveger seg straks til Tour de France-landsbyen. Etter et kort besøk hos barbereren, som steller tredagersskjegget til Dag Otto, henter han så dagens sportsavis L’equipe, og oppdaterer seg om siste nytt fra feltet. Samtaler med andre journalister avbrytes stadig vekk, fordi folk ønsker å ta selfie med sykkellegenden fra Norge. «I Tour de France-landsbyen setter vi oss alltid ned, og lager en plan for dagen», sier Dag Otto.

Abbeville – startområdet, kl. 11.15

Dag Otto er på direkten for første gang i dag. Sammen med Ole Kristian Stoltenberg spår han utviklingen av dagens etappe langs med Atlanterhavskysten for TV2s Nyhetskanal. Kun få minutter senere lages det så et åpningsstykke for hovedkanalen, der Julie Strømsvåg og Dag Otto introduserer etappen, og analyserer de norske rytternes sjanser for seier. Stykket spilles inn så snart TV2 er på lufta med dagens sending.

Abbeville – lagbussenes parkeringsplass, kl. 11.30

Lagbussene med rytterne ankommer startområdet. Nå begynner den virkelig travle delen av formiddagen. Mange hundre journalister hiver seg rundt samtidig for å få et intervju eller to med proffene. Det oppstår et salig kaos. TV2-mannskapet splitter seg i flere grupper, der Dag Ottos team har som oppgave å intervjue de norske rytterne Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff. Begge nordmenn regnes å ha sjanser på dagens kuperte avslutning i Le Havre.

Abbeville – ved den uoffisielle starten, kl. 12.40

Dag Otto sitter klar i bilen sin. Foran ham ligger drøye 200 kilometer, og snaue fem timer med bilkjøring. «Vi reiser av gårde rett før feltet starter og kjører ut i løypa. Det gjør vi for å se selve løypa, og for å føle på kroppen hvordan det er med vind og andre ytre faktorer», sier Dag Otto om dagens etappe, som ved sidevind kan splitte feltet og invitere til viftekjøring. Rytterne vil ta fatt på etappen om et kvarter.

Saint-Ouen-sous-Bailly, kl. 13.30

Etappen er i gang, og dagens brudd er etablert. Dag Otto følger med på den offisielle Tour-radioen om løpsutviklingen, samtidig som Tour de France-sendingen til TV2 flimrer over en liten skjerm i front av bilen. En kort stopp ved landsbyens lokale slakteri, og Dag Otto og hans fotograf Tobi har lunsjen klar. Den spises riktignok i bilen og i form av en salamibaguette.

Dieppe, dagens første kategoriserte stigning, kl. 14.30

Dag Otto gjør seg klar for en live-reportasje fra Dieppe i umiddelbar nærhet av Atlanterhavskysten. Han besvarer spørsmål om værforholdene og situasjonen i feltet som kommentator Christian Paasche stiller fra boksen i målbyen i Le Havre. En journalist fra den amerikanske sportskanalen NBCSN gjenkjenner Dag Otto, og ber om et kort intervju om hans tid i 7-Eleven-laget. Men det er knapt med tid. Bruddet har allerede passert Dieppe, og feltet er ikke langt unna. Dag Otto må forte seg videre.

Saint-Riquier-ès-plains, kl. 15.45

En time med krevende kjøring mellom hovedfeltet og dagens brudd ligger bak Dag Otto. Fotografen Tobi jobber med å få satt opp en linje til TV2s hovedkvarter i Bergen for å få sendt direkte fra bilen. Når forbindelsen står, forteller Dag Otto TV-seerne om utfordringene å kjøre følgebil i Tour de France. «Det hjelper ikke om du er racerbilsjåfør i Formel 1, fordi her må du kunne lese hva syklistene tenker. Jeg er privilegert å få lov til å kjøre her», sier Dag Otto. Daniel Tekleheimanot fra bruddet legger seg i dragsuget til Dag Ottos bil.

Le Havre, TV2s-utestudio bak målområdet, kl. 17.10

På grunn av filmingen fra feltet og stoppene underveis, ankommer Dag Otto målbyen Le Havre senere enn planlagt. En asjett med ferdigmat står klar for ham, men Dag Otto har lite tid til spising nå. Han løper til TV2s utestudio som er bygget opp bak målstreken, og tar på seg headsetet. Sammen med Christian Paasche og Johan Kaggestad kommenterer han etappefinalen. Nå er det behov for Dag Ottos ekspertise som tidligere sykkelrytter. «Både Boasson Hagen og Kristoff ser sterke ut», vurderer Dag Otto.

Le Havre, målstreken, kl. 17.49

Tsjekkiske Zdeněk Štybar fra Etixx-Quick-Step-laget vinner, mens nordmennene havner blant de tjue beste rytterne på etappen. På de siste 400 meter krasjer Tony Martin i gul ledertrøye, og tar seg på venstre skulder. Med smertefull ansiktsuttrykk blir han dyttet mot mål av lagkameratene sine. Dag Otto mistenker et kragebeinsbrudd hos tyskeren. Han diskuterer situasjonen med Paasche og Kaggestad, så snart hovedsendingen er slutt og trioen går over til oppsummeringen av dagens etappe. Ryktebørsen på sosiale medier er i full gang. Nå gjelder det å skille ryktene fra faktaene, og fremstille situasjonen på en objektiv måte.

Pont-l’Évêque, teamhotell Etixx-Quick-Step, kl. 20.00

Dag Otto, Julie og fotografen Tobi har dratt til Pont-l’Évêque for å delta i en hurtig innkalt pressekonferanse til Etixx-Quick-Step. Laget opplyser om at Tony Martin har knekt kragebeinet, og at han er nødt til å trekke seg fra Tour de France. TV2-teamet samler bakgrunnsopplysninger, og prøver å få nøkkelpersoner fra laget i tale. Nå er det Tour de France-nytt på sportsnyhetene kl. 21.40 som skal forberedes.

Pont-l’Évêque, teamhotell Etixx-Quick-Step, kl. 21.40

Nok en gang er Dag Otto på direkten. Sammen med Julie Strømsvåg informerer han TV-seerne om dagens etappe i Tour de France, og kommer med en nyhetsoppdatering på situasjonen rundt Tony Martin.

Caen, restaurant Boeuf & Cow kl. 23.00

Etter ytterligere en biltur på en drøy halvtime, ankommer Dag Otto endelig kveldens hotell i Caen. Kjøkkenet på hotellet har stengt for lenge siden, så det gjelder å finne en restaurant som fremdeles serverer middag. «Det er alltid en kamp om å finne en restaurant som ikke har stengt enda, når vi ankommer hotellene så sent», sier Dag Otto. Under middagen hersker det streng mobilforbud, og bøter blir utdelt til de som bruker telefonen likevel. Hele teamet er rimelig sliten etter en lang dag i full fart. Til tross for at Dag Otto er trøtt han også, jobber han iherdig for å opprettholde en god stemning innad i gruppen. Han er flink til å rose laget for dagens innsats, og motiverer dem slik for en ny dag i morgen.

Caen, Hotel Moderne, kl. 01.30

En lang og hektisk dag i Tour de France tar slutt. Dag Otto sjekker e-posten og meldingene sine, før han legger seg. I morgen venter en ny etappe med minst like uoversiktlig program som i dag. Akkurat slik Dag Otto elsker det. Nesten synd at det kun er femten etapper igjen. «Det er mer enn en jobb, det er en livsstil», sier Dag Otto, når han slår av lyset. God natt!

PÅ JOBB MED DAG OTTO

Etter et kvart århundre i bransjen er det ingen som kan Tour de France bedre enn Dag Otto Lauritzen. Flandrien ble med sykkellegenden på jobb, og fikk oppleve det helt vanlige kaoset i verdens største sykkelritt.

Tekst & Foto: Marcus Liebold.

9. juli 2015, et sted mellom Abbeville og Le Havre.

Det er min 25. Tour de France. Jeg har syklet den åtte ganger, og så har jeg vært i Touren som journalist i sytten år nå, forteller Dag Otto Lauritzen, mens han i full fart kjører over de franske landeveiene i Normandie.

Følgebiler og motorsykler ligger tett i tett over hele bredden av veibanen, når Lauritzen beretter om sin mangeårige tilknytning til verdens største sykkelritt, og de ulike rollene han har hatt gjennom årene.

Det er stadig tuting og rotasjon i kortesjen bak de tre proffsyklister som ligger i brudd på dagens etappe. Selv om rittet for øyeblikket er i en rolig fase, er det stressende nok bare å følge med på trafikken. Det gjelder å ha øynene overalt til enhver tid.

For TV-reporteren Lauritzen er dette likevel en arbeidssituasjon han er vant med, og som han ikke minst trives i.

Akkurat som i sin tidligere karriere som proffsyklist, trenger den livlige sørlendingen spenning og spontanitet som en del av jobben i dag også. Et fast kontor med daglige rutiner og regulerte arbeidstider hadde bare begrenset ham.

Da Dag Otto begynte som ekspertkommentator for TV2 i 1998, var det lite som tydet på at han sytten år senere fremdeles ville jobbe i bransjen, men nettopp jobbens uforutsigbarhet, så vel som lidenskapen for syklingen inspirerte Lauritzen.

Jeg var jo politi den gangen jeg begynte å sykle, minnes 60-åringen. Hadde jeg blitt værende i politiet etter proffkarrieren, hadde jeg vært pensjonist nå. Men å kunne jobbe med sykkel var bare alt for attraktivt til å la være. Spesielt Tour de France er mer enn en jobb, det er en livsstil, sier han.

Dag Otto vet hva han snakker om.

Mens resten av Norge nøt sommerferien sin, har Lauritzen hvert år i juli i en mannsalder jobbet iherdig for å transportere livsstilen Tour de France til de tusen hjem. Han har vært med på å bygge opp sykkelinteressen og –ekspertisen blant nordmenn, og brukt sine personlige kontakter til å la sine landsmenn oppleve verdens største sykkelritt på så nært hold som overhode mulig.

Slik er Lauritzen den eneste akkrediterte journalisten i Tour de France som får muligheten til å kjøre følgebil i selve rittet. En anerkjennelse og bevis på hans popularitet i det internasjonale sykkelmiljøet.

Jeg føler meg veldig privilegert, forteller Dag Otto om statusen sin i Frankrike rundt. Det er ellers bare VIP-biler fra arrangøren ASO, og de akkrediterte rittbilene, som får lov til å kjøre i feltet mens rittet pågår. Det å kunne kjøre i pelotongen er en eksklusiv rettighet som ingen andre nasjoner har fått tilkjent så langt.

«Pack is closing the gap to the riders in the breakaway», lyder det fra radio Tour, som Dag Otto konsentrert, og med løftet pekefinger, lytter til imens han kjører.

Det er nå den virkelig hektiske delen av etappen begynner. Rittlederen dirigerer en og en følgebil bak bruddet i front og forbi rytterne, slik at feltet i sin opphenting ikke blir hindret.

Dag Ottos fotograf Tobi vil vise TV-seerne manøveren, og setter raskt opp en linje til boksen i målområdet i Le Havre, der Johan Kaggestad og Christian Paasche kommenterer direkte-sendingen. Aldri før har det blitt filmet live fra en følgebil i Tour de France på norsk TV. Når linjen står, forteller Dag Otto:

Sikkerhetsreglene for sjåfører i Tour de France har blitt strengere med tiden. I forkant av rittet måtte jeg opp i et kurs hjemme i Norge, og så reise til Belgia for å avlegge eksamen for i det hele tatt å kunne kjøre i kortesjen. Det hjelper ikke å være den flinkeste yrkessjåføren, når du ikke er sertifisert fra arrangøren. ASO vil først og fremst ha bevis på at du kan tenke som en syklist, og at du skjønner hvordan en rytter forholder seg i en rittsituasjon med tanke på veivalg, og det å ligge i felt eller på hjul, sier han.

Med stor omhu kjører Dag Otto forbi rytterne i bruddet. Foten hans er stadig klar til å tråkke i bremsepedalen, mens hendene styrer rattet, i verst fall inn i veigrøfta hvis situasjonen plutselig skulle kreve det.

Han gjør alt for å unngå og utsette syklistene for en fare. Bildene fra Tour de France i 2011, da Juan Antonio Flecha og Johnny Hoogerland ble meid ned av en følgebil, sitter langt inne hos alle sykkelentusiaster, og ikke minst hos Lauritzen.

Han handlet nok på instinkt den gangen, mener Dag Otto om hendelsen, da en følgebilsjåfør istedenfor å kjøre inn i et tre langs med veien, heiv bilen ut i duoen, og påførte dem store skader. Men feilen oppstod før, fortsetter Dag Otto, vedkommende skulle aldri ha passert rytterne i denne situasjonen. Episoden er bevis på hvor utmattende det er å ligge rundt syklister i en bil. En liten feilvurdering kan ha store konsekvenser.

På de tre ukene som Tour de France varer, kjører Lauritzen nærmere 10.000 kilometer i bil. Dog er det ikke bare syklistene som krever hans fulle konsentrasjon, men også publikum. Millioner av mennesker fyller veiene gjennom hele Frankrike, og gjør ferden enda vanskeligere.

Dag Otto beretter om tær han har kjørt over på fjelletapper, som til Alpe d’Huez, der tilskuerne er hemningsløse, og står tettere enn tett inntil løypa. Han forteller om reklamekaravanen, og barn som løper ut  i veibanen for å samle opp effektene. TV-reporteren Lauritzen vet at det å være på alerten hele tiden tærer på kreftene til alle journalister som følger Tour-sirkuset.

Jeg tenker ikke på hvor trøtt jeg egentlig er, før etter Tour de France. Da kjenner jeg meg utladet. Men det er lange dager for alle involverte reportere, ikke bare meg. Det går i ett i tre uker, sier Lauritzen.

Omsider nærmer Dag Otto seg målbyen Le Havre. På grunn av filmingen fra bruddet, er han forsinket allerede, og må komme seg fortest mulig til TV2s utestudio for å kommentere de siste kilometerne av etappen live.

Selv om Dag Otto er sliten etter en krevende biltur, kan han ikke hvile ut nå heller. Dog blir det ikke sutring av den grunn. Alt for godt vet Dag Otto hvordan mange av kollegaene hans har det på denne tiden av dagen. Fortsatt i bilen forteller han:

Ganske mange TV-folk jobber nattskift i Tour de France, og de er rimelig trøtte nå, når feltet nærmer seg målgang. Den indre kjernen i Touren består av mellom 4-5000 mennesker som jobber med TV-produksjonen mer eller mindre hele tiden. Da er ikke alle de tatt med som sitter hjemme i de ulike landene, og som styrer hva som vises på TV-skjermene derfra. Det er et stort apparat av folk, der flesteparten ikke er synlige. Så selv om det kanskje er Johan Kaggestad, Christian Paasche og meg som får lov til å skinne på TV, så hadde ikke det vært mulig uten alle de uunnværlige hjelperytterne, påpeker Dag Otto.

Metaforen av en kaptein som sluttfører arbeidet til de dedikerte lagkameratene sine ved å hente etappeseieren er et bilde, som Dag Otto liker godt. Han liker fremdeles ekte lagarbeid. Nettopp som i Tour de France der det handler mye om samspill, også når den enkelte begynner å bli sliten, og til og med går lei av samværet i gruppen.

Amerikansk TV tenker stort, og har 150 mennesker i jobb under Tour de France, rapporterer Dag Otto. Vi i TV2 klarer oss derimot med kun 30. Det sier seg selv at belastningen på den enkelte øker proporsjonalt, så det er viktig å være bevisst på å jobbe litt ekstra med å motivere hverandre. Det å fortelle hverandre at vi gjør en god jobb, er innmari viktig, sier han.

For Dag Otto er jobben motivasjon nok. Den tidligere storsyklisten bærer lidenskapen dypt i seg, slik at han også i de kommende Tour de France utgaver vil jobbe døgnet rundt for å fortelle historiene bak det fineste han vet. Sykkel.

Motivasjonen min er å være så dyktig, god og korrekt som overhode mulig. Det er jo Tour de France, avslutter Dag Otto, hopper ut av bilen og løper mot studioet.

FORKJEMPEREN

Frem til Sebastian Lang la opp i 2011, var han selve definisjonen på en hengiven hjelperytter. Han slet i vinden foran i feltet, tettet luker, hentet flasker og ofret seg fullstendig for kapteinene sine. I denne tredelte reportasjen prater tyskeren om verdier i sykkelsporten, mimrer om både gode og vonde øyeblikk i karrieren og forteller om hva han egentlig driver med nå.

Tekst: Marcus Liebold. Oppslagsbilde: Cor Vos.

Tyske Sebastian Lang hadde gjentatte ganger prøvd å komme i mål i verdens hardeste endagsritt, Paris-Roubaix, uten å lykkes.

Men i 2008 klarte han det. Akkurat det året hadde teamsjefen i Gerolsteiner, Hans-Michael Holczer, lovet rytterne en pengepremie dersom de ville klare å komme i mål i Roubaix. Men mye kan det ikke ha vært. Da Lang syklet Tour de France i 2011, tross alt verdens tredjestørste idrettsarrangement, fikk han drøye 20.000 kroner i premier.

Er det verdt slitet?

Pengepremiene i sykkelsporten står nok ikke i relasjon til det som ytes, påpeker Lang. Samtidig finnes det andre idretter der premiene er enda lavere. Da jeg syklet i Belgia (hos Omega Pharma-Lotto, red. anm.) forpliktet vi oss til at en ikke uvesentlig prosentandel av premiepengene skulle gå til støtteapparatet. I tillegg trekker staten 33 prosent i skatt, så da skjønner man at det ikke står så mye igjen under streken til slutt.

Foto: Cor Vos.

Men kan den gjennomsnittlige sykkelproffen leve av det han tjener gjennom idretten sin? Eller er det bare stjernerytterne med de gode sponsorkontraktene som klarer seg fint økonomisk? Er man i det hele tatt privilegert som sykkelrytter?

I sykkelsporten tjener du penger via kontrakten din, men de færreste har sponsorinntekter i tillegg. Likevel er det et faktum at du tjener bra som sykkelrytter, dvs. fint kan leve av inntektene. Men en gjennomsnittlig proff må helt klart jobbe etter karrieren sin. Og jeg vil si, understreker Lang, at en sykkelrytter ikke er priviligert i særlig stor grad.

Kan du utdype det?

En ansvarsfull sykkelproff trener hardt og mye. Han har en 35-40 timers treningsuke. Han bryr seg imidlertid ikke bare om selve sykkeltreningen, men driver også med supplerende trening, er påpasselig med ernæringen sin og har i tillegg timer hos fysioterapeuten, forklarer Lang. De fleste ryttere organiserer seg selv og er private næringsdrivende, dvs. at de har ansvar for alt det økonomiske som følger ved sporten. I tillegg kommer kanskje familie. Det ytelsesbaserte idrettslivet de fleste sykkelfproffer lever, forteller han, betyr samtidig fravær fra den vanlige hverdagen som Ola Nordmann har. Du er mye borte fra venner og familie og ofrer mye av privatlivet ditt.

Som aktiv sykkelrytter var det ingen sjeldenhet at Lang var borte fra familien sin mesteparten av året. Derimot var støtteapparatet og lagkameratene stort sett rundt ham hele tiden.

Ble du ikke venner med de andre rytterne på laget når dere tilbrakte så mye tid sammen?

Jeg personlig så ikke på det å være sammen med andre ryttere som vennskap. Det var veldig mange blant de andre rytterne som jeg satte uhyrlig pris på, som for eksempel Michael Rich, Fabian Wegmann eller Jürgen Roelandts. Men til tross for alle de felles timene på sykkelsetet og på hotellrommene finnes det overraskende få ryttere som kan si at de kjenner deg og din historie, og vet hva du har gjort som barn for eksempel. Og det er på dette området ekte vennskap skiller seg fra bekjentskaper. Unntak, legger Lang til, finnes sikkert også, men hos meg fantes ikke dette.

Foto: Cor Vos.

OUTSIDEREN

Svaret til Lang om vennskapsforhold på lagene han syklet for er nøktern, nesten klinisk. Han har opp gjennom årene gjort seg egne erfaringer og tatt konklusjoner om vennskap i sykkelsporten. Tyskeren var aldri hyllevare. Han var aldri en av de polerte sykkelryttere med brede glis og på god fot med alle til enhver tid. Lang har kanter, profil, en personlighet.

Det er derfor nesten uunngåelig å ta opp et emne som gjennom hele kvelden har ligget i lufta, men som ikke er lett å adressere. Doping.

Som aktiv sykkelrytter forkastet Lang bruk av doping i all idrett, og kritiserte med til dels grove formuleringer hans egne kollegaer som hadde jukset seg frem til toppresultater. Tyskeren snakket ut der andre praktiserte en doping-omertà som gikk ut på å nekte doping i syklingen samt å fremstille de som snakket offentlig om emnet som forrædere.

Var det derfor du slet med å finne venner blant kollegaene?

Ut fra min væremåte var jeg nok ikke skapt for å finne venner blant andre ryttere, forklarer Lang. Jeg tror nok at min mentalitet, min personlighet, det at jeg er et veldig direkte menneske og at jeg sier rett ut hva jeg tenker, gjorde at jeg fikk en slags outsiderposisjon.

Nå refererer du til tiden i Team Gerolsteiner. Ble du utsatt for angrep da du kritiserte doperne? Møtte du motstand?

Nei, verken ble jeg angrepet personlig eller opplevde noen form for motstand. Jeg ble rett og slett ikke innviet i det som foregikk, men var utenfor. Nå i ettertid vet vi at det fantes to til tre ryttere på laget som brukte ulovlige midler, som var sammensvorne og som aldri snakket om doping med oss andre. Sånn sett ble jeg heller aldri angrepet.

Foto: Cor Vos.

Men i forbindelse med rettssaken mot Stefan Schuhmacher og hans dopingfortid, der også du ble hørt som vitne, opplyste du om at den tidligere treneren i Gerolsteiner, Torsten Schmidt, nevnte doping ovenfor deg. Hva gjaldt det?

Torsten sa til meg i 2002 at jeg var en god sykkelrytter, men at jeg kunne bli en enda bedre rytter. Sett i dagens lys var nok denne tvetydige kommentaren et klart hint. Det betyr ikke at han kom bort til meg og oppfordret meg direkte til å dope. Men det er et faktum at jeg ble konfrontert med emnet, og det gjorde at jeg tok et klart standpunkt mot doping.

Men hva er det som gjorde Stefan Schuhmacher mottakelig for doping, men ikke deg?

Det fantes intet motiv til at jeg ville vinne sykkelløp til enhver pris. Noen er ut etter å bli sett i offentligheten, få anerkjennelse og bli kjendis. Andre er opptatt av penger og ønsker å tjene millioner. Andre igjen har denne brutale ærgjerrigheten som de ofrer alt for, påpeker Lang. Jeg har en sunn blanding av alt, vil jeg påstå. Men for meg var det alltid viktigst først og fremst å fullføre noe jeg hadde begynt på. Derfor var det en kjempe opplevelse for meg å nå mållinjen i Paris ved min første Tour de France deltakelse. Da blåste jeg i plasseringen eller tiden. For meg var hver eneste etappe en sensasjon, så sliten som jeg var, nesten død.

OPERACIÓN PUERTO

På sin tredje Tour de France i 2006 opplevde Lang for første gang hvor alene han egentlig stod med sitt engasjement for en ren sykkelsport. Rett før Touren skulle starte gjennomførte det spanske politiet en rassia og avslørte et dopingnettverk av både leger og aktive ryttere.

Operación Puerto, som politiaksjonen ble kalt i miljøet, førte til at mange ryttere ble suspendert av lagene sine. Blant dem sammenlagtkanonene Jan Ullrich og Ivan Basso. Nettopp det året klarte Lang å kjøre inn flere gode plasseringer i Tour de France. Bare en tilfeldighet eller tegn på at feltet hadde blitt renset for juksemakere?

Denne gangen, minnes han, var jeg overbevist på om at feltet syklet annerledes, men det er vanskelig å fastlå dette kun ved å se på gjennomsnittshastigheten. Jeg tror imidlertid at 2006 var mitt beste år i karrieren totalt sett når det gjaldt det sportslige. Men hele problematikken belastet meg ekstremt fordi alle ble ansett som dopere uansett. Når du syklet bra en dag var det generell mistanke om prestasjonen din, sier Lang. Det var det som kostet veldig mye motivasjon og tok knekken på meg.

Foto: Cor Vos.

Hvordan føltes det i rittsituasjoner?

Du deltok i ritt og var irritert på forhånd, fordi du visste at når de begynte å kjøre hadde du ingen sjans i havet til å henge med på. Du visste på forhånd at det var noen blant rytterne som dopet seg. Og det gikk utover motivasjonen, hver eneste dag.

Du har tidligere sagt at juks i toppidretten er noe svært alvorlig. Hvorfor synes du at juks nettopp i idretten er så alvorlig?

Bedrag i idretten går løs på sportens intensjon og verdier, forklarer han. For meg er idrett en konkurranse på real basis. I dagens samfunn finnes det svært få områder der man har anledning til å vise på ærlig måte at man er god eller den beste, uten at det går på bekostning av andre. Når det nå jukses, ødelegges idrettens etiske verdier som rettferdighet og toleranse og den neste generasjonen vil ikke føle seg kallet til å ivareta de gamle verdiene.

Men nettopp rettferdighet som verdi fantes ikke da du var proff. Da du la opp i 2011 hadde du flere muligheter til å fortsette karrieren din. Blant annet BMC ønsket dine tjenester. Gjorde håndteringen av doping i sykkelsporten det helt umulig for deg å fortsette?

Det må sies at dopingproblematikken i syklingen ene og alene ikke gjorde at jeg ville legge opp. Den tok knekken på meg motivasjonsmessig, men det fantes også andre aspekter ved det hele. Jeg var stadig på reisefot og savnet familien min, forteller Lang. Så oppstod det i slutten av 2010 et nytt perspektiv til hvordan jeg kunne fortsette etter at jeg hadde lagt opp. Fra det øyeblikket av visste jeg, at 2011-sesongen ville bli mitt siste år som proff.

Under Tour de France i juli 2011 offentliggjorde Lang at han ville gi seg som proff på slutten av sesongen. Men de som hadde forventet seg en tårevåt avskjedsfest ble nok skuffet. Lagledelsen i Omega Pharma-Lotto takket tyskeren for hans trofaste innsats ved å ta ham ut til Vuelta à España også, selv om han på det tidspunktet allerede hadde Giroen og Touren i beina. Men Lang gjorde det han alltid hadde gjort. Han gjorde jobben sin som hjelperytter. Punktum finale.

Det å sykle Giroen, Touren og Vueltaen i løpet av en sesong og på tampen av karrieren er slett ingen alminnelig måte å legge opp på. Hvordan overgangen fra sykkelsporten til det sivile livet artet seg for Lang og hva han bestemte seg for å gjøre etter karrieren, forteller han i neste og siste del av reportasjen.

En svart dag i sykkelsportens historie. Riccardo Riccò stormer forbi Sebastian Lang på vei opp til Col d’Aspin på Tourens 9. etappe i 2008. Idet Lang kikker vantro ned på kranken sin, lurer han på hvor kreftene til Riccò kommer fra? Svaret kommer noe senere: doping. Timemark: 41:06.

SEBASTIAN LANG

Født: 15. september 1979
Kallenavn: Seppel
Bosted: Erfurt, Tyskland
Tidligere lag: Team Gerolsteiner (2002-2008); Omega Pharma-Lotto (2009-2011)

Internett: www.purepowercycling.de

Instagram: @seppellang
Strava: Sebastian Lang (Team Asphaltfieber)