FORKJEMPEREN
Frem til Sebastian Lang la opp i 2011, var han selve definisjonen på en hengiven hjelperytter. Han slet i vinden foran i feltet, tettet luker, hentet flasker og ofret seg fullstendig for kapteinene sine. I denne tredelte reportasjen prater tyskeren om verdier i sykkelsporten, mimrer om både gode og vonde øyeblikk i karrieren og forteller om hva han egentlig driver med nå.
Tekst: Marcus Liebold. Oppslagsbilde: Cor Vos.
Tyske Sebastian Lang hadde gjentatte ganger prøvd å komme i mål i verdens hardeste endagsritt, Paris-Roubaix, uten å lykkes.
Men i 2008 klarte han det. Akkurat det året hadde teamsjefen i Gerolsteiner, Hans-Michael Holczer, lovet rytterne en pengepremie dersom de ville klare å komme i mål i Roubaix. Men mye kan det ikke ha vært. Da Lang syklet Tour de France i 2011, tross alt verdens tredjestørste idrettsarrangement, fikk han drøye 20.000 kroner i premier.
Er det verdt slitet?
Pengepremiene i sykkelsporten står nok ikke i relasjon til det som ytes, påpeker Lang. Samtidig finnes det andre idretter der premiene er enda lavere. Da jeg syklet i Belgia (hos Omega Pharma-Lotto, red. anm.) forpliktet vi oss til at en ikke uvesentlig prosentandel av premiepengene skulle gå til støtteapparatet. I tillegg trekker staten 33 prosent i skatt, så da skjønner man at det ikke står så mye igjen under streken til slutt.
Foto: Cor Vos.
Men kan den gjennomsnittlige sykkelproffen leve av det han tjener gjennom idretten sin? Eller er det bare stjernerytterne med de gode sponsorkontraktene som klarer seg fint økonomisk? Er man i det hele tatt privilegert som sykkelrytter?
I sykkelsporten tjener du penger via kontrakten din, men de færreste har sponsorinntekter i tillegg. Likevel er det et faktum at du tjener bra som sykkelrytter, dvs. fint kan leve av inntektene. Men en gjennomsnittlig proff må helt klart jobbe etter karrieren sin. Og jeg vil si, understreker Lang, at en sykkelrytter ikke er priviligert i særlig stor grad.
Kan du utdype det?
En ansvarsfull sykkelproff trener hardt og mye. Han har en 35-40 timers treningsuke. Han bryr seg imidlertid ikke bare om selve sykkeltreningen, men driver også med supplerende trening, er påpasselig med ernæringen sin og har i tillegg timer hos fysioterapeuten, forklarer Lang. De fleste ryttere organiserer seg selv og er private næringsdrivende, dvs. at de har ansvar for alt det økonomiske som følger ved sporten. I tillegg kommer kanskje familie. Det ytelsesbaserte idrettslivet de fleste sykkelfproffer lever, forteller han, betyr samtidig fravær fra den vanlige hverdagen som Ola Nordmann har. Du er mye borte fra venner og familie og ofrer mye av privatlivet ditt.
Som aktiv sykkelrytter var det ingen sjeldenhet at Lang var borte fra familien sin mesteparten av året. Derimot var støtteapparatet og lagkameratene stort sett rundt ham hele tiden.
Ble du ikke venner med de andre rytterne på laget når dere tilbrakte så mye tid sammen?
Jeg personlig så ikke på det å være sammen med andre ryttere som vennskap. Det var veldig mange blant de andre rytterne som jeg satte uhyrlig pris på, som for eksempel Michael Rich, Fabian Wegmann eller Jürgen Roelandts. Men til tross for alle de felles timene på sykkelsetet og på hotellrommene finnes det overraskende få ryttere som kan si at de kjenner deg og din historie, og vet hva du har gjort som barn for eksempel. Og det er på dette området ekte vennskap skiller seg fra bekjentskaper. Unntak, legger Lang til, finnes sikkert også, men hos meg fantes ikke dette.
Foto: Cor Vos.
OUTSIDEREN
Svaret til Lang om vennskapsforhold på lagene han syklet for er nøktern, nesten klinisk. Han har opp gjennom årene gjort seg egne erfaringer og tatt konklusjoner om vennskap i sykkelsporten. Tyskeren var aldri hyllevare. Han var aldri en av de polerte sykkelryttere med brede glis og på god fot med alle til enhver tid. Lang har kanter, profil, en personlighet.
Det er derfor nesten uunngåelig å ta opp et emne som gjennom hele kvelden har ligget i lufta, men som ikke er lett å adressere. Doping.
Som aktiv sykkelrytter forkastet Lang bruk av doping i all idrett, og kritiserte med til dels grove formuleringer hans egne kollegaer som hadde jukset seg frem til toppresultater. Tyskeren snakket ut der andre praktiserte en doping-omertà som gikk ut på å nekte doping i syklingen samt å fremstille de som snakket offentlig om emnet som forrædere.
Var det derfor du slet med å finne venner blant kollegaene?
Ut fra min væremåte var jeg nok ikke skapt for å finne venner blant andre ryttere, forklarer Lang. Jeg tror nok at min mentalitet, min personlighet, det at jeg er et veldig direkte menneske og at jeg sier rett ut hva jeg tenker, gjorde at jeg fikk en slags outsiderposisjon.
Nå refererer du til tiden i Team Gerolsteiner. Ble du utsatt for angrep da du kritiserte doperne? Møtte du motstand?
Nei, verken ble jeg angrepet personlig eller opplevde noen form for motstand. Jeg ble rett og slett ikke innviet i det som foregikk, men var utenfor. Nå i ettertid vet vi at det fantes to til tre ryttere på laget som brukte ulovlige midler, som var sammensvorne og som aldri snakket om doping med oss andre. Sånn sett ble jeg heller aldri angrepet.
Foto: Cor Vos.
Men i forbindelse med rettssaken mot Stefan Schuhmacher og hans dopingfortid, der også du ble hørt som vitne, opplyste du om at den tidligere treneren i Gerolsteiner, Torsten Schmidt, nevnte doping ovenfor deg. Hva gjaldt det?
Torsten sa til meg i 2002 at jeg var en god sykkelrytter, men at jeg kunne bli en enda bedre rytter. Sett i dagens lys var nok denne tvetydige kommentaren et klart hint. Det betyr ikke at han kom bort til meg og oppfordret meg direkte til å dope. Men det er et faktum at jeg ble konfrontert med emnet, og det gjorde at jeg tok et klart standpunkt mot doping.
Men hva er det som gjorde Stefan Schuhmacher mottakelig for doping, men ikke deg?
Det fantes intet motiv til at jeg ville vinne sykkelløp til enhver pris. Noen er ut etter å bli sett i offentligheten, få anerkjennelse og bli kjendis. Andre er opptatt av penger og ønsker å tjene millioner. Andre igjen har denne brutale ærgjerrigheten som de ofrer alt for, påpeker Lang. Jeg har en sunn blanding av alt, vil jeg påstå. Men for meg var det alltid viktigst først og fremst å fullføre noe jeg hadde begynt på. Derfor var det en kjempe opplevelse for meg å nå mållinjen i Paris ved min første Tour de France deltakelse. Da blåste jeg i plasseringen eller tiden. For meg var hver eneste etappe en sensasjon, så sliten som jeg var, nesten død.
OPERACIÓN PUERTO
På sin tredje Tour de France i 2006 opplevde Lang for første gang hvor alene han egentlig stod med sitt engasjement for en ren sykkelsport. Rett før Touren skulle starte gjennomførte det spanske politiet en rassia og avslørte et dopingnettverk av både leger og aktive ryttere.
Operación Puerto, som politiaksjonen ble kalt i miljøet, førte til at mange ryttere ble suspendert av lagene sine. Blant dem sammenlagtkanonene Jan Ullrich og Ivan Basso. Nettopp det året klarte Lang å kjøre inn flere gode plasseringer i Tour de France. Bare en tilfeldighet eller tegn på at feltet hadde blitt renset for juksemakere?
Denne gangen, minnes han, var jeg overbevist på om at feltet syklet annerledes, men det er vanskelig å fastlå dette kun ved å se på gjennomsnittshastigheten. Jeg tror imidlertid at 2006 var mitt beste år i karrieren totalt sett når det gjaldt det sportslige. Men hele problematikken belastet meg ekstremt fordi alle ble ansett som dopere uansett. Når du syklet bra en dag var det generell mistanke om prestasjonen din, sier Lang. Det var det som kostet veldig mye motivasjon og tok knekken på meg.
Foto: Cor Vos.
Hvordan føltes det i rittsituasjoner?
Du deltok i ritt og var irritert på forhånd, fordi du visste at når de begynte å kjøre hadde du ingen sjans i havet til å henge med på. Du visste på forhånd at det var noen blant rytterne som dopet seg. Og det gikk utover motivasjonen, hver eneste dag.
Du har tidligere sagt at juks i toppidretten er noe svært alvorlig. Hvorfor synes du at juks nettopp i idretten er så alvorlig?
Bedrag i idretten går løs på sportens intensjon og verdier, forklarer han. For meg er idrett en konkurranse på real basis. I dagens samfunn finnes det svært få områder der man har anledning til å vise på ærlig måte at man er god eller den beste, uten at det går på bekostning av andre. Når det nå jukses, ødelegges idrettens etiske verdier som rettferdighet og toleranse og den neste generasjonen vil ikke føle seg kallet til å ivareta de gamle verdiene.
Men nettopp rettferdighet som verdi fantes ikke da du var proff. Da du la opp i 2011 hadde du flere muligheter til å fortsette karrieren din. Blant annet BMC ønsket dine tjenester. Gjorde håndteringen av doping i sykkelsporten det helt umulig for deg å fortsette?
Det må sies at dopingproblematikken i syklingen ene og alene ikke gjorde at jeg ville legge opp. Den tok knekken på meg motivasjonsmessig, men det fantes også andre aspekter ved det hele. Jeg var stadig på reisefot og savnet familien min, forteller Lang. Så oppstod det i slutten av 2010 et nytt perspektiv til hvordan jeg kunne fortsette etter at jeg hadde lagt opp. Fra det øyeblikket av visste jeg, at 2011-sesongen ville bli mitt siste år som proff.
Under Tour de France i juli 2011 offentliggjorde Lang at han ville gi seg som proff på slutten av sesongen. Men de som hadde forventet seg en tårevåt avskjedsfest ble nok skuffet. Lagledelsen i Omega Pharma-Lotto takket tyskeren for hans trofaste innsats ved å ta ham ut til Vuelta à España også, selv om han på det tidspunktet allerede hadde Giroen og Touren i beina. Men Lang gjorde det han alltid hadde gjort. Han gjorde jobben sin som hjelperytter. Punktum finale.
Det å sykle Giroen, Touren og Vueltaen i løpet av en sesong og på tampen av karrieren er slett ingen alminnelig måte å legge opp på. Hvordan overgangen fra sykkelsporten til det sivile livet artet seg for Lang og hva han bestemte seg for å gjøre etter karrieren, forteller han i neste og siste del av reportasjen.
En svart dag i sykkelsportens historie. Riccardo Riccò stormer forbi Sebastian Lang på vei opp til Col d’Aspin på Tourens 9. etappe i 2008. Idet Lang kikker vantro ned på kranken sin, lurer han på hvor kreftene til Riccò kommer fra? Svaret kommer noe senere: doping. Timemark: 41:06.
SEBASTIAN LANG
Født: 15. september 1979
Kallenavn: Seppel
Bosted: Erfurt, Tyskland
Tidligere lag: Team Gerolsteiner (2002-2008); Omega Pharma-Lotto (2009-2011)
Internett: www.purepowercycling.de
Instagram: @seppellang
Strava: Sebastian Lang (Team Asphaltfieber)
